tirsdag 8. desember 2009

FMIs uttalelse om ”Simon Fkadu-saka”

”Simon Fkadu-saka” i Florø har teke ei ny, men ikkje uventa vending. Denne gongen har Soknerådet i Kinn gått til det steg og gjort kyrkja om til ein politisk arena og ”innvilga” sokalla kyrkjeasyl til dei utviste asylsøkjarane Simon og Fkadu Thaye. Det må her påpeikast at ”kyrkjeasyl” har inga forankring i norsk lovverk og er dermed ulovlig.

Bakgrunn
Då Simon og Fkadu Thaye frå Eritrea blei utviste frå Norge i august, hadde asylsøkjarane vore i landet i 18 månader. Far og son Thaye kom til Norge via Italia, der dei første gong hadde søkt om politisk asyl. Slik FMI kjenner saka gjennom media, har asylsøknadane i Norge vore til behandling i alle instansar. Først Utlendingsdirektoratet (UDI), og sidan Utlendingsnemda (UNE). Ein skulle då tru at UDI og UNE har hatt god nok tid på seg til å behandle asylsøknadane, og med det ha teke ei rett avgjerd. Då Italia i tillegg er landet som asylsøkjarane først søkte asyl i, skal dei umiddelbart returnerast (1. landsprinsippet). Dette er i samsvar av Dublin-konvensjonen som Norge har skrive under på.

Forutan at Thaye og sonen vart sendt ut av Norge etter 1. landsprinsippet, er faren i tillegg utvist pga brot på utlendingslova. Han skal både ha gitt opp falsk identitet og usann asylhistorie. Fkadu Thaye skal mellom anna har fila fingrane for å unngå fingeravtrykk, og heller ikkje opplyst om at han hadde vore i andre land i Schengenområdet. Då er det klårt at han ikkje har lagt korta på bordet. Først då det vart mogeleg å ta fingeravtrykk, vedgjekk Thaye at han hadde vore i Italia. Dette i følge Bjørn Lyster og Terje Sjeggestad i UNE.

Lovbrot og menneskesmugling
Når asylsøkjarar har fått ei så grundig handsaming som familien Thaye, burde det ikkje vere nokon grunn til å starte eit hylekor som det vi ser i Florø, fordi asylsøkjarane ikkje stettar krav om politisk asyl. Når Utlendingsnemda ein sjeldan gong avslår ein søknad og krev utvisning og utsendelse, burde folk halde seg for gode til slikt, som også er misbruk av ålmenta sine midlar. Korleis kan lokale og sentrale styresmakter godta at støttegrupper/pressgrupper hentar tilbake utviste asylsøkjarar i strid med tidlegare fatta vedtak, etter først å ha vore gjennom ein kostbar og langvarig sakshandsaming? Skal det vere fritt fram for enkeltpersonar og pressgrupper ut i frå kjenslemessige grunnar å omgå lovverket når det passar? Ein skulle vidare tru at dette kjem under den lukrative geskjeften menneskesmugling som dei fleste land i Europa fører ein kamp mot?

Vi veit at tilstrøyminga av mindreårige asylsøkjarar aukar. 1374 ankom landet i 2008, mot 403 året førre. I tillegg var den største gruppa asylsøkjarar i fjor unge menn mellom 18 og 29 år. Dei fleste asylsøkjarane kom i frå Irak, Eritrea, Afghanistan, Somalia og Russland. Dette forklarer kanskje kvifor fire av fem familieinnvandrarar i 2008 var kvinner? Det er liten tvil at mindreårige blir brukt i eit politisk spel. Dette er ein kynisk måte å fremje vaksnes interesser på og eit overgrep mot mindreårige.

Undergraving av asylinstituttet
Engasjementet som har vakse fram i Florø for at asylsøkjarane skal få handsama saka på nytt er å undergrave asylinstituttet. Dei som har gått i bresjen for å få asylsøkjarane attende til kommunen, og i praktisk forstand henta dei i frå Italia, bør siktast og straffast. At ordførar i Flora kommune Bente Frøyen Steindal, leiar for pressgruppa Kåre Leif Hollevik og Ann Kristin Takle Winterthun medlem i Kinn sokneråd, opptrer på ein slik måte at dei bryt norsk lov, samt at dei oppfordrar eit heilt lokalsamfunn til det same, er ei hån mot folk si rettsoppfatning og eit tilbakesteg for den rettsstaten som stadig vert hevda at Norge er.

Asylordninga må avviklast
Asylordninga har sidean den vart sleppt laus i 1986 ført mange negative ting med seg, og vorte så grovt utnytta både av asylsøkjarar og asylobbyen, herunder profittørane, at asylordninga no må krevjast avvikla. Journalisten Arnt Folgerø, skriv i Aftenposten den 12.11.09 dette: ”Asylordningen er et humanistisk narrespill der veldedighetsindustrien og asylsøkerne er vinnerne, staten og skattebetalerne er taperne”. I artikkelen skriv han også om ein mindreårig som er plassert på ein barneheim av far sin som er profesjonell menneskesmuglar.

Ali-saka
Viser elles til den såkalla ”Ali-saken” (les nederst) som verserte i media frå 1995-98. Guten (Ali) vart henta frå kyrkjeasyl og sendt tilbake til Iran under stormande protestar frå støttespelarar. Ali kom etter utvisninga seinare tilbake til Norge som turist, han fortalte då at heile opplegget var bløff, og at det var dei norske støttegruppene og enkeltpersonane som dreiv fram saka, og som skapte dei verkelege problema for han.

Konklusjon
FMI ber Justisdepartementet og politikarane i Flora kommune om å ta avstand frå slike ulovlege handlingar, og at dei pålegg politiet å hente ut av kyrkja dei innsmugla asylsøkjarane og sende dei ut av Norge snarast. Dette burde i alle fall vere ei smal sak for eit departement som har ansvar for lov og rett i landet. Styresmaktene kan ikkje halde fram med å la asyllobbyen drive sjølvtekt i høve til lovleg fatta vedtak, og på det viset halde fram med å hindre at slike vedtak vert utførte. Når vi så ser at sentrale politikarar (ordførar i Flora) er med på å sabotere offentlege vedtak som vedkomande mislikar, så kan heller ikkje slike politikarar krevje at vedtak som dei sjølve er med på å fatte skal verte respekterte.

Det er på tide å statuere eksempel overfor asyllobbyen!

FMIs uttalelse Simonsaka 061209


--------------------------


Den store asylbløffen

Seyed Ali Kholgh Mozaffar fra Iran ble kjent da han som mindreårig gikk i kirkeasyl i Kristensamfunnet i Oslo. I ettertid har det kommet frem at han ble overtalt til å gå i kirkeasyl uten at det var fare for hans liv. Han ble brukt i et politisk spill, misbrukt av voksne mennesker som han stolte på og det ble av støttespillerne fortalt usanne historier som engasjerte sentrale politikere. Saken ble etter hvert så omfattende at den fikk Bondevik-regjeringen ned i ”knestående”.

Ali-saken begynte seinsommeren 1995 da han med sine foreldre kom til Norge som asylsøker. Foreldrene reiste snart fra Norge og etterlot gutten. Han søkte om politisk asyl, og konverterte til kristendommen, ble det sagt. Søknaden ble avslått og han ble fraktet ut første gang i juni 1996. Da var han 15 år gammel. Seyed Ali fikk ingen problemer da han kom tilbake til Iran. Han ble ikke forfulgt.

Vergen derimot, som han hadde fått oppnevnt i Norge, overtalte ham til å komme tilbake for å gå i kirkeasyl. Hans støttespillere fabrikkerte historier om at han bodde på gata i Iran og at han forsøkte å begå selvmord. Det stemmer ikke, sier han selv.

Ungdomstiden hans ble ødelagt. Han ble deprimert og fikk psykiske problemer på grunn av den lange tiden i kirkeasyl. Han hadde hatt det mye bedre i Iran enn å komme tilbake til Norge, og gir dermed norske myndigheter rett i avgjørelsen om avslag om politisk asyl som gjorde at han ble utvist første gangen.

Politiet hentet Seyed Ali med makt ut av kirkeasyl i mars 1998 og sendte ham ut av landet. Reaksjonene var massive. Det ble holdt demonstrasjoner og appeller av fremtredende politikere og den gang biskop Gunnar Stålsett i spissen.

Seyed Ali ble presset til å bli en slags politisk potet som alle ville ha en del av. Reaksjonene fra organisasjoner, politikere og media gjorde at saken fikk et slikt omfang at iranske myndigheter ble klar over ham. Da han ble fraktet ut av Norge andre gangen mener han selv at det var reell fare for ham i Iran. Pressen ble også brukt i det han kaller et spill, hevder han i dag.

Seyed Ali var 20 dager i Iran etter at han ble sendt ut i mars 1998. Han kom seg ut av landet etter å ha krysset grensen til Tyrkia. Deretter dro han til Tyskland. Mens dette skjedde fortsatte vergen i Norge å dikte opp historier som ble publisert i media. I følge vergen skal Seyed Ali ha ringt for å be om penger, samtidig som han skulle ha blitt arrestert. Dette var løgn, sier Seyed Ali.

Kilde: Dagbladet.no 29. juli 2004. http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/07/29/404109.html

Kirkene i Norge har de siste årene blitt et fristed for utlendinger som nekter å rette seg etter myndighetenes utvisningsvedtak. I de aller fleste tilfellene får kirkeasylantene bli i landet. Dette viser da at denne type lovløshet lønner seg.

På slutten av 1990-tallet ble det i Stortinget fremmet forslag om å avvikle praksisen med kirkeasyl. Forslag ble fremmet av stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Jørn L. Stang, Vidar Kleppe og Ulf Erik Knutsen (alle Fremskrittspartiet). Forslaget ble avvist av Stortinget.

Dagbladet 25. september 1998: Daværende justisminister Aud Inger Aure uttalte at bare utlendinger kan føle seg trygge i kirkeasyl – ikke nordmenn.

Aftenposten 7. desember 1998: To narkodømte pakistanere har gått i kirkeasyl i Bøler og Oppsal kirker for å unngå utvisning fra landet.

Sendt 7. og 8. desember 2009 til:
Justisdepartementet, Kommunestyrerepresentantane i Flora Kommune, Rådmann Terje Heggheim, Kinn Sokneråd, Sogn & Fjordane politidistrikt, media i Sogn & Fjordane og Kåre Leif Hollevik i støttegruppa for Simon og Fkadu Thaye.


søndag 25. oktober 2009

Utvisning eller uttransportering?

NRK melder 18. oktober at 1934 personer hittil i år er utvist fra Norge. Dette skal i følge UDI være en økning på 30 prosent sammenlignet med samme tidsrom i 2008. Av disse er 1095 utlendinger utvist for brudd på utlendingsloven, og er en økning på 53 prosent. 839 utlendinger er utvist for kriminalitet og brudd på straffeloven, en økning på 7 prosent. 40 prosent av de utviste snyltegjestene er asylsøkere, og mange har tidligere søkt asyl i et annet europeisk land.

I utgangspunktet er dette en positiv utvikling for oss som arbeider for at innvandringsstoppen som ble vedtatt av Stortinget i 1975 skal håndheves og ikke gjøres illusorisk ved et mangfold av dispensasjoner. Likevel er det ikke nok å håndheve denne. Det må fra politisk hold utarbeides en omfattende repatrieringsplan som iverksettes for å sende tilbake hundretusenvis av ”asylinnvandrere” som har kommet til Norge etter 1975. Asylsøkere som ankommer vårt land, bør bare gis oppholdstillatelse dersom Norge er det første land på fluktveien hvor de kunne få asyl.

Men tilbake til nyhetsmeldingen på NRK. 1934 utlendinger er som nevnt så langt i år utvist. Men dette kan feiltolkes. Mange lever i villfarelsen at begrepet ”utvist” er det samme som ”uttransportert”. Dette er feil. En utvist person kan anke til Utlendingsnemnda, og på den måte trenere saken i det ”uendelige”. Slikt er snadder for advokatene. De eier jo som kjent ikke moral, og tjener seg styrtrike på virksomheten. I følge UDI var det i 2006 kanskje så mange som 30 000 utviste utlendinger i landet ulovlig.

Hvis vår norske kultur og vår norske identitet skal bevares for fremtidige generasjoner, må de som villeder opinionen avvises ved fremtidige valg.

Utvisning eller 231009

Sendt 23.10.09 til:
”Alle” norske aviser. De norske politiske parti. Nasjonale aktivister.

mandag 5. oktober 2009

Til leiing og medlemane i FMI!

Den 4. oktober 2009 er det 22 år sidan Folkerørsla mot innvandring, FMI, vart skipa i Haugesund. På same tid hadde Raude krossen (Norges bokstaveleg tala røde Kors) landsmøte også i Haugesund. Dronning Sonja var der tilstades og vart vald til vervet som Visepresident i organisasjonen (Røde Kors). Ho vart spurd om sitt syn på at innvandringsmotstandarar hadde skipa sin organisasjon på same tid. Ho meinte dette var trist, men sa ho, de er jo ikke så mange. Odd Grann var generalsekretær i R.K., og vi minnest hans formulering i høve til masseinnvandringa som akkurat i dette året, 1987, verkeleg tok av. Hans ord var omlag slik: Det er et kompliment at så mange kommer og vil bo her hos oss, vi har plass, vi har råd og vi har hjerte og sinn til å ta i mot alle som vil komme hit. Sidan den gangen har Raude krossen sine tiggarar gått tomhendt frå mi dør. Og slik skal det også vere i framtida.

Gratulerer med dagen til dykk gode Nordmennene i FMI.

Helsing Norvald Aasen, Kvammen.

tirsdag 18. august 2009

Oppfordring til Stortingsvalget

Stortingsvalget 2009 nærmer seg. Det kan da være passende å komme med en oppfordring til Det norske folk om å stemme inn på Stortinget politikere som ønsker at vårt land fortsatt skal være nordmenns fedreland også etter 2050. Slik situasjonen er i dag, vil vår etniske befolkning bli en minoritet en gang i siste halvdel av dette århundre. Dette hvis den massive innvandring av mennesker fra uforenlige kulturer fortsetter, med samme årlige prosentvise vekst, samt tilhørende familiegjenforening og det store antall barnefødsler.

Det blir aldri poengtert ofte nok: Dagens innvandringspolitikk er i strid med Grunnloven, menneskerettighetene og folkeflertallets syn. De fleste sentrale politikere, fra Trygve Bratteli sin første Regjering i 1971 og fram til Jens Stoltenberg sin i dag, har gjort seg skyldig i landssvik og bør straffes etter Straffelovens paragraf 83. Dette vil ikke bli mulig å få gjennomført før Norge får på plass en regjering som er interessert i å ta vare på Det norske folk og landets norske og kristne kulturarv, i stedet for statsråder som kun er opptatt av personlig karriere, i og utenfor Norge.

Ved Stortingsvalg har man mulighet til å stryke politikere som står oppført på stemmeseddelen. Derimot ble muligheten fjernet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg fra og med valget i 2003. Derfor er det viktig at folk flest på valgdagen 14. september, stryker politikere som man har mistanke om ikke vil fremme Det norske folks interesser.

Oppfordring-Valg 09 170809

Sendt 18.8.09 til:
”Alle” norske aviser. Nasjonale aktivister.

torsdag 28. mai 2009

Eit islamsk Europa

På nettstaden YouTube er der publisert ein film som viser den muslimske befolkningsutviklinga i vår verdsdel. Filmen viser islamiseringa av Europa usminka og bør vere eit varsku om kva vi har i vente om ikkje politikarane set ned foten og innfører ein reell innvandringsstogg.

Ifølge Forente Nasjonar (FN) treng kvar kvinne å føde 2.1 born for å oppretthalde folketalet. Norske kvinner føder i gjennomsnitt mellom 1,7 og 1,8 born. I Europa som heilheit er tallet 1.4. Historisk sett er det slik at dersom antall born per kvinne er under 1.9, vil befolkninga aldri kunne auke. Er talet under 1.3 er utviklinga umogeleg å snu og eit folk vil derfor gå til grunne.

Masseinnvandringa av muslimar har nærast eksplodert dei siste 20 åra. 90 % av innvandrarane som har kome frå land utanfor Europa sidan 1990, er muslimar. I Frankrike er 30 % av befolkninga under 20 år, muslimar. Og innan 2050 vil dei dér vere i fleirtal. I Storbritannia har antall muslimar vakse frå 82 000 til 2 500 000 sidan 1980. Det står ikkje betre til i Nederland og Belgia, då 50 % av alle nyfødde born er muslimar. Og muslimane vil dér bli i fleirtal om 15 år. Belgiske styresmakter har rekna ut at i 2025 vil 1 av 3 born i Europa bli født av muslimske foreldre. Denne form for matematikk er såre enkel og talas tale fortel alvoret i situasjonen.

Her heime er også muslimane den sterkast veksande gruppa av minoritetar. I 1996 var her 35.000 muslimer, i dag er talet truleg over 200.000. Hausten 2007 var 65 % av dei innskrevne 6-åringane i Oslos skular framandkulturelle. På 48 av 138 grunnskular i hovedstaden er minoritetselevar i fleirtal (april 2008). I tillegg er delen av framandkulturelle elevar i mange av skulane på nærare 95 %. Hovedsakelig med islamsk bakgrunn. Hvis den årlege prosentuelle vekst som har vore typisk dei siste 10 - 15 åra med islamsk innvandring, held fram, og med tilhøyrande familiegjenforening og store barnefødslar, vil muslimane i Norge vere ein majoritet i dette århundret.

Dagens politikarar har ikkje gjort noko for å stogge utviklinga. Tvert imot, dei har stimulert og motivert den muslimske masseinnvandringa til Norge, trass i at dei veit muslimane har verdsherredøme som overordna mål. Skal Vesten overleve kulturelt, religiøst, og med vår historie og egenart, så må dei som villeier opinionen avvisast. Viss ikkje vil vår vestlige sivilisasjon og nasjonane gå til grunne!

Eit islamsk Europa 180509

Sendt 26.5.09 til:
”Alle” norske aviser. De norske politiske parti. Nasjonale aktivister.

tirsdag 31. mars 2009

Diskriminering på grunn av hudfarge og tro – NÅR OFFERET ER NORDMANN

Sendt:
Statsministerens kontor, Departementene, politikerne på Stortinget, biskopene i Norge, ”alle” aviser og kommunestyret i Sveio kommune.

I sin iver etter å bekjempe diskriminering og rasisme lukker norske politikere øynene for diskrimineringen som skjer mot eget folk. Det som gjerne kalles ”omvendt rasisme” skjer hver eneste dag uten at mediene, politikerne og myndighetene vil, våger eller tør å ta tak i problemet. Vi har fått en rasismeparagraf. En paragraf som ikke fungerer til å bekjempe rasehets når det er nordmenn som blir truet, trakassert og fysisk angrepet av innvandrere, og der politi og myndigheter ofte er vitne til ugjerningene uten at det blir løftet en finger.

Vi viser til en hendelse i Sveio i Hordaland som vi forventer at myndigheter og media vil ta inn over seg og ta tak i. Under er gjengitt et brev som undertegnede fikk fra Mia Saltvedt i Hordaland 12. desember 2008. Det hører med til historien at avisen Verdens Gang ikke ville skrive om saken da de oppfattet den som nabokrangel.

Skrevet av Mia Saltvedt, mor til Heidi Saltvedt:
”Min datter, Heidi, opplevde nylig å bli jaget fra bygda hun bodde i. En gruppe innvandrere truet, trakasserte og angrep både henne og barna. Dette fordi barna er "uekte", de er kristne og de spiser svinekjøtt.
Lensmann, barnevern, kommunen m.fl. ville ikke hjelpe - hun fikk beskjed om at det var best om hun fant seg en annen kommune å bo i. For barnas sikkerhet og mentale helse måtte hun gjøre nettopp dette.
Huset står tomt og for salg, men "mobben" holder ennå på med rasering i hage og ruteknusing. Så hvordan dette kommer til å gå, kan en jo bare tenke seg.
Barna er sterkt preget av det de har opplevd. De som tidligere var trygge og blide, er nå både usikre, redde og innesluttet. Heidi er dypt deprimert, og rett og slett blitt syk. Alt er falt i grus, og hun aner ikke hva hun skal gjøre lenger.
Hun har en sterk historie å fortelle, og jeg tror kanskje dere kan være nyttige for hverandre. Er dette noe FMI vil se nærmere på, vennligst kontakt henne på tlf. 957 49 964. Takknemlig for en tilbakemelding.”

Med vennlig hilsen
Mia Saltvedt
5. desember 2008

FMI ringte Heidi Saltvedt lørdag 13. desember for å få en nærmere beskrivelse av historien. Vi fikk da vite at det dreier seg om en gjeng tsjetsjenske ungdommer og barn fra 13 år og nedover, som har fått ture frem og terrorisere både Saltvedt og naboene i samme området. Det er flere som er berørt, og det har pågått i flere år. Den eldste av disse, en 13-åring, har vært i konfliktrådet 10 ganger uten at det har hjulpet. Situasjonen har bare blitt verre. Verken politi eller barnevern er interessert i å hjelpe, og skylder på hverandre. Politiet sier det er en sak for barnevernet – da pøbelen er under den kriminelle lavalder – og barnevernet påstår at det er en sak for politiet. Politiet har sagt at for å få løst problemet er det best hun flytter til en annen kommune, noe hun også har gjort. Saltvedt har altså blitt ”flyktning” i eget land. Bør ikke det være et tankekors for myndighetene?

Ordføreren i kommunen ble også kontaktet, uten at det var hjelp å få der. Ordføreren beklager kun det hele og håpet på at Heidi Saltvedt ble boende. Ungene har blitt truet med å bli druknet. De blir spyttet på og trakassert på det groveste verbalt. Hun selv blir kalt ”jævla hore” og truet på livet. Foreldrene til pøbelen står og ser på ugjerningen, uten å bry seg det minste.

Nordmenn får ofte lite støtte av sine egne landsmenn. Dette er for øvrig et sykdomstegn som gjelder hele landet. Myndighetene – med sin ”antirasistiske” politikk – har greid å skremme folk til taushet. Dette gir også utslag i manglende vilje til å stille opp for sine egne, i redsel for å bli stemplet som rasister.

Er dette en utvikling som myndigheter, politikere, redaktører og journalister, prester og biskoper mener skal fortsette?

Den som tier samtykker.

søndag 11. januar 2009

FMIs uttalelse om muslimenes planer om moské i Tromsø

Til
Kommunestyrerepresentantene i Tromsø Kommune og Rådmann Gøril Bertheussen.

Vedrørende Tromsø kommunes kommende behandling av sak der byens muslimer har gått i dialog (Tromsø 26/11-08) med kommunen for å få tildelt tomt til moské, vil Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI) på demokratisk vis bidra med et skriftelig partsinnlegg til kommunestyrerepresentantene der vi belyser vår motstand til at muslimene i Norge - her Tromsø - får fortsette med å bygge moskeer i et kristent land.

Muslimene i Tromsø ønsker å bygge moské. Et landemerke på linje med ishavskatedralen, et praktbygg på 1000 kvadratmeter der arkitekturen skal ha påvirkning av Arktis – heter det i mediene. En forretningsmann, millionær sådan, fra Saudi Arabia ønsker å bidra med flere titalls millioner kroner til moskeen som i følge Aftenposten (1.12.08) er kostnadsreknet til cirka 100 millioner kroner.

Eduardo da Silva, som er leder for planutvalget, er svært positiv til prosjektet. Men vi undres. Har politikerne i Tromsø begrep om hva islam er? La oss først belyse litt om forholdene for de kristne i noen islamske land.

Forfølgelse av kristne
International Society for Human Rights (ISHR) offentliggjorde i 2007 en undersøkelse som viste at 75 % av alle religiøst forfulgte mennesker i verden var kristne. Situasjonen i land som Irak, Nord-Korea, Saudi-Arabia og Somalia er meget alvorlig. Fengselsstraffer, kidnappinger, voldtekter, tortur og mord er dagligdags for de kristne, og 80 % av personene som drepes på grunn av sin religion tilhører kristendommen. Det er her snakk om flere millioner, og tallet stiger.

ISHRs rapport støttes av en rekke humanitære og kristne organisasjoner verden over. I Egypt er det snakk om at flere hundre kvinner er blitt bortført alene av muhammedanske (muslimske) menn der de tvinges til å konvertere til islam. Kidnappingene ender som oftest i tvangsekteskap der voldtekt er en del av hverdagen. I Pakistan kan et rykte om blasfemi være god nok grunn til å sette et kristent menneske i fengsel.

I arabiske land som Saudi-Arabia og Sudan kan kristne misjonærer eller muhammedanere som har konvertert, risikere å bli halshugget eller steinet. I Saudi Arabia er det heller ikke lov for kristne å bygge kirker. (Viser til vedlegg, Forfølgelse av kristne (hjemmesiden)).

Menneskerettighetene
I april i 2008 vedtok FNs menneskerettighetsråd en resolusjon som krever at FNs spesialrapportør for ytringsfrihet skal rapportere om ”tilfeller der ytringsfriheten misbrukes til å diskriminere på grunn av rase eller religion”. Nærmere bestemt: til å rette kritikk mot islam. Det er samtidig viktig å belyse at da FN i 1962-65 forhandlet frem rasismetraktaten fikk muslimene trumfet igjennom at det skulle være lovlig å angripe mennesker på grunn av religion. Begrunnelsen var deres ultimative forlangende om at de ville ha fritt spil­lerom til å bekjempe sionismen (Jødedommen).
(Les også: http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=45&tekstid=1707 )

Litt om FNs menneskerettigheter:
Artikkel 1 sier at alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. Nei, sier islam. Ikke-muslimer står under muslimer. De skal undertrykkes og ydmykes (jøder og kristne, Koranen 9:29) eller drepes hvis de ikke vil gå over til islam (andre ikke-muslimer).

Artikkel 3 sier at alle har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. Nei, sier islam. En muslim som faller fra islam, skal drepes, noe som også er i strid med artikkel 18 om religionsfrihet.

Artikkel 5 forbyr tortur og grusomme og umenneskelige straffemetoder. Islam forkynner straffemetoder som korsfestelse og avhugging av hender, armer og føtter. (Koranen 5:33) Og slik kan man fortsette. Nesten i hver eneste artik­kel i ovennevnte erklæring finner man at islams lære står for nærmest det diametralt motsatte.
(Les også: http://ajnorge.0catch.com/Tema/Humanrights.htm )

Verdensherredømme
Islams mål er verdensherredømme. Dette går klart frem av muslimenes hellige bok, Koranen. Men det imperialistiske mål kommer også tydelig frem i form av uttalelser fra muslimene selv, men blir bagatellisert av ledende politikere i Vesten. Vi viser til et møte i Islamabad, Pakistan, i mai 1980 der islam offisielt erklærte Vesten krig, med alle midler. Samtlige arabiske land var representert, og over 300 delegater deltok. Møtet blir også omtalt i boken til Gerhard Konzelmann, ”Den islamske utfordring”. Videre uttalte Sheik Issam Amira, en av lederne for ”Det islamske befrielsespartiet”, under en tale i moskeen på Tempelplassen i Jerusalem i 2005: ”Danmark og Norge er de første målene for den islamske revolusjonen i Europa. Etter en revolusjon i Norge skal ikke hovedstaden hete Oslo, men Medina. Etter det vil partiet (Befrielsespartiet) kjempe en hellig krig for å spre islam til resten av Europa, helt til revolusjonen når den originale byen Medina. Da vil de to byene samles under islams flagg”.

Hellig krig, eller jihad, er den evige krig som islam påbyr muslimer å føre mot annerledes troende, til de alle er drept, har gått over til islam eller akseptert å være annenrangs rettsløse borgere under islamsk styre. Dette skulle vel forklare litt hvorfor Islam har vært i kontinuerlig krig i 1400 år på tre kontinenter.

Den Norske Kirke sin feige og hyklerske holdninger
Noen få av kirkens menn og kvinner protesterer mot dagens islamisering av Norge. Men de aller fleste står med åpne armer og ønsker velkommen. Det er vanskelig å forstå hva som er grunnen til at Den norske kirke godtar en islamisering som undergraver vår egen religion – Kristendommen.

Nordmenn flest tror at moskéen er et uskyldig ”gudshus”. Imamene kalles geistlige. Moskeforsamlingen kalles for menighet. Dette er forførende galt. For hver moské som bygges, er land og folk nærmere islamiseringens mål.

Islams lære deler verden inn i to Hus. Det er Krigens Hus (dar al-Harb) og Fredens Hus (daral-Islam). Da Oslo domprost samtalte med imam al-Qaradawi, snakket de begge om fred. Domprosten Hauge og Qaradawi definerte ikke hvilket innhold de la i det muslimske og det vesterlandske fredsbegrep. Qaradawi er en av imamene som godkjenner selvmordsprosjekter mot den frie og siviliserte verden. Enhver ikke-muslimsk nasjon er Krigens Hus. Enhver muslim er ifølge Koranen forpliktet til å bekjempe Krigens Hus, inntil det blir et Fredens Hus. Når shariahelvete trer i kraft er det blitt islamsk ”fred”. Islam tillater kun falsk fred med fienden for å lulle fienden (oss) i søvn. R. Bennett: ”Muren”, s. 252. Våpenhvilen mellom Muhammed og de vantro i Mekka i 628 skapte presedens i islamsk lov for alle senere avtaler med vantro. Avtalen kalles for Huddabajjah-avtalen. Avtalen kan ikke vare mer enn 10 år, i særlige tilfeller kan avtalen forlenges med nye 10 år. Arafat henviste til denne avtalen i sin berømte tale i moskeen i Sør Afrika.

Før selvmordsbomberen, shaiden, (martyr), går til den skjendige forbrytelsen, gjennomlever han en rekke religiøse ritualer og bønner til Allah som burde få kirkestatsråden, regjeringen, Stortinget, biskoper og presteskap så vel som kommune- og bystyremedlemmer til å skjelve i knærne. Kirken er dessverre blitt en effektiv døråpner for islam. Selvmordsbombernes siste oppholdssted er moskéen. Moskéen kan være en hvilken som helst moské i et hvilket som helst land. Moskéene er base for krigslist. Herfra spres hat mot vantro - som vi kalles, og rekruttering av selvmordsbombere. (Viser til vedleggene, Moskéen og selvmordsbomberen og Imamer avslørt av skjult kamera (hjemmesiden)).

Vi husker angrepet på Nordbybråten transittmottak i sommer der tsjetsjenere angrep en gruppe kurdere. Kort tid før angrepet, stoppet tsjetsjenerne på en rasteplass og ba til Allah, samtidig som de planla angrepet i detalj.
(Les også: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=533978 )

Ytringsfriheten innskrenkes
Regjeringen foreslår å fjerne blasfemiparagrafen i den nye straffeloven. I stedet vil regjeringen utvide den såkalte rasismeparagrafen om hatefulle ytringer ”slik at det omfatter kvalifiserte angrep på religion og livssyn”.

”Vi får et bedre vern mot sterke krenkende ytringer, samtidig som hensynet til ytringsfriheten blir ivaretatt”, sier justisminister Knut Storberget.

FMI ser på forslaget som ytterligere innskrenking av ytringsfriheten. Muslimene har arbeidet for at religionskritikk skal være straffbart (som nevnt under avnitt om Menneskerettighetene). Dette fordi islam ikke skal kunne kritiseres og vil da kunne ekspandere fritt uten at den vestlige verden får kjennskap til det krigerske innen islam. Målet til islam som er verdensherredømme, vil da bli enklere. (Dette forslaget ble som kjent trukket tilbake.)

Forholdene i andre vestlige land
Land som Frankrike, Storbritannia og Sverige har allerede karakteristika av land i den 3. verden, med massive integreringsproblemer og kulturkonflikter pga. innvandring fra fortrinnsvis islamske land. I følge Human Right Service har man fra Frankrikes ghettoer nå eksempler på steining og brenning av levende jenter. I Storbritannia skjøt innvandringen alvorlig fart da Tony Blair med Labour kom til makten. Akkurat som KrFs Kjell Magne Bondevik mente Tony Blair at kristen nestekjærlighet krevde en liberal innvandringspolitikk. Med flere hundre tusen innvandrere per år og med en topp på 574 000 innvandrere i 2006, valgte over 200 000 etniske briter samme år å forlate sitt fedreland. De fleste av dem som drar, er høykvalifiserte arbeidere som har større tro på fremtiden i Canada eller USA. Undersøkelser viser at deres motiver for å forlate sitt eget hjemland har en fellesnevner: hverdagslivet i Storbritannia har mange steder blitt uutholdelig for hvite briter. Lokalsamfunnene fragmenteres av etniske motsetninger og raseres av lovløshet. Hvite barn trakasseres i skolen. Vold og terror fra det islamske minoritetsmiljø sprer frykt i lokalmiljøet. (Viser til vedlegget, Britene er i ferd med å bli slaver i eget land (hjemmesiden)).

Sluttord
Muslimene er den sterkest voksende gruppe av minoriteter i Norge. Det er da svært viktig at politikerne i Tromsø setter seg inn i hva slags ”religion” islam er, når den tid kommer at saken skal politisk behandles i kommunestyret. Islam er ikke en religion slik vi oppfatter begrepets innhold, men en totalitær imperialistisk politisk bevegelse som på sikt vil true vårt demokrati, freden, friheten og sikkerheten. En religion bør fremme fred og velstand for folket, ikke som i islam, oppfordre til krig (jihad) mot ”de vantro”. På landsbasis teller vi 200 moskéer. Bare i Oslo er der cirka 50. For hver moské som blir gitt grønt lys for i Norge, Vest-Europa forøvrige, kommer muslimene ett steg nærmere sitt store mål, verdensherredømme.

I 1996 var det i Norge 35.000 muslimer. I dag er det reelle tall trolig rundt 200.000. Hvis den årlige prosentuelle vekst som har vært typisk de siste 10 - 15 åra holder frem, vil det være muslimsk flertal i Norge rundt mid­ten av dette århundret.

Dagens fremmedkulturelle masseinnvandring (den muslimske inkludert) er politisk styrt og en villet utvikling. Politikerne har aldri fått et mandat fra Det norske folk til å føre dagens innvandringspolitikk. Den strider derfor mot Grunnloven, Menneskerettighetene og folkemeningen.

Kilder: VG Nett 17. november 2008, Kristeligt Dagblad (Danmark) 3. oktober 2007, Aftenposten 24. november 2005. Human Right Service, AntiJihad Norge, Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN), FMIs nettside og Koranen.
http://www.rights.no/ , http://ajnorge.0catch.com/ , http://www.sian.no/