Diskriminering på grunn av hudfarge og tro – NÅR OFFERET ER NORDMANN

Sendt:
Statsministerens kontor, Departementene, politikerne på Stortinget, biskopene i Norge, ”alle” aviser og kommunestyret i Sveio kommune.

I sin iver etter å bekjempe diskriminering og rasisme lukker norske politikere øynene for diskrimineringen som skjer mot eget folk. Det som gjerne kalles ”omvendt rasisme” skjer hver eneste dag uten at mediene, politikerne og myndighetene vil, våger eller tør å ta tak i problemet. Vi har fått en rasismeparagraf. En paragraf som ikke fungerer til å bekjempe rasehets når det er nordmenn som blir truet, trakassert og fysisk angrepet av innvandrere, og der politi og myndigheter ofte er vitne til ugjerningene uten at det blir løftet en finger.

Vi viser til en hendelse i Sveio i Hordaland som vi forventer at myndigheter og media vil ta inn over seg og ta tak i. Under er gjengitt et brev som undertegnede fikk fra Mia Saltvedt i Hordaland 12. desember 2008. Det hører med til historien at avisen Verdens Gang ikke ville skrive om saken da de oppfattet den som nabokrangel.

Skrevet av Mia Saltvedt, mor til Heidi Saltvedt:
”Min datter, Heidi, opplevde nylig å bli jaget fra bygda hun bodde i. En gruppe innvandrere truet, trakasserte og angrep både henne og barna. Dette fordi barna er "uekte", de er kristne og de spiser svinekjøtt.
Lensmann, barnevern, kommunen m.fl. ville ikke hjelpe - hun fikk beskjed om at det var best om hun fant seg en annen kommune å bo i. For barnas sikkerhet og mentale helse måtte hun gjøre nettopp dette.
Huset står tomt og for salg, men "mobben" holder ennå på med rasering i hage og ruteknusing. Så hvordan dette kommer til å gå, kan en jo bare tenke seg.
Barna er sterkt preget av det de har opplevd. De som tidligere var trygge og blide, er nå både usikre, redde og innesluttet. Heidi er dypt deprimert, og rett og slett blitt syk. Alt er falt i grus, og hun aner ikke hva hun skal gjøre lenger.
Hun har en sterk historie å fortelle, og jeg tror kanskje dere kan være nyttige for hverandre. Er dette noe FMI vil se nærmere på, vennligst kontakt henne på tlf. 957 49 964. Takknemlig for en tilbakemelding.”

Med vennlig hilsen
Mia Saltvedt
5. desember 2008

FMI ringte Heidi Saltvedt lørdag 13. desember for å få en nærmere beskrivelse av historien. Vi fikk da vite at det dreier seg om en gjeng tsjetsjenske ungdommer og barn fra 13 år og nedover, som har fått ture frem og terrorisere både Saltvedt og naboene i samme området. Det er flere som er berørt, og det har pågått i flere år. Den eldste av disse, en 13-åring, har vært i konfliktrådet 10 ganger uten at det har hjulpet. Situasjonen har bare blitt verre. Verken politi eller barnevern er interessert i å hjelpe, og skylder på hverandre. Politiet sier det er en sak for barnevernet – da pøbelen er under den kriminelle lavalder – og barnevernet påstår at det er en sak for politiet. Politiet har sagt at for å få løst problemet er det best hun flytter til en annen kommune, noe hun også har gjort. Saltvedt har altså blitt ”flyktning” i eget land. Bør ikke det være et tankekors for myndighetene?

Ordføreren i kommunen ble også kontaktet, uten at det var hjelp å få der. Ordføreren beklager kun det hele og håpet på at Heidi Saltvedt ble boende. Ungene har blitt truet med å bli druknet. De blir spyttet på og trakassert på det groveste verbalt. Hun selv blir kalt ”jævla hore” og truet på livet. Foreldrene til pøbelen står og ser på ugjerningen, uten å bry seg det minste.

Nordmenn får ofte lite støtte av sine egne landsmenn. Dette er for øvrig et sykdomstegn som gjelder hele landet. Myndighetene – med sin ”antirasistiske” politikk – har greid å skremme folk til taushet. Dette gir også utslag i manglende vilje til å stille opp for sine egne, i redsel for å bli stemplet som rasister.

Er dette en utvikling som myndigheter, politikere, redaktører og journalister, prester og biskoper mener skal fortsette?

Den som tier samtykker.