Saken gjelder elever som sympatiserer med NorgesPatriotene, og ledelsens utidige innblanding i elevers menneskerettigheter.
Viser til artikkel i Fredrikstad blad (f-b.no) 15. desember der skolens rektor samt elevråd går sterk ut og fordømmer elever som sympatiserer med politiske parti som arbeider mot masseinnvandring og fremmedgjøring av Norge. Dette er noe Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI) ser på som utidig innblanding i privatfolks politiske engasjement. FMI ønsker å gjøre ansatte ved Borge ungdomsskole oppmerksom på at det er elevenes menneskerett å velge politisk ståsted. Det kan overhodet ikke tolereres at rektor og lærere legger seg bort i hvilke politiske parti elevene ønsker å sympatisere med.
Ansatte ved Borge ungdomsskole forfekter holdninger som man gjerne forbinder med regimer i den 3. verden og tidligere Øst-Europa, og er i så måte sammenlignbart med situasjonen som var i Norge under 2. verdenskrig da det også den gang kun var de "politisk korrekte" ytringer som var tillat. På samme måte som nazismen, kjenner man heller ikke kommunismen som ytringsfrihetens fanebærer.
At Utdanningsforbundet i en årrekke har applaudert "det fargerike fellesskap", og på den måte vært med på - sammen med sentrale myndigheter - å undergrave norsk egenart, vår kultur og religion, rettssystem, demokrati og nordmenns rettigheter, kan ikke tolkes annerledes enn et svik mot eget folk. At norske skoler bevist har vært med på å tegne et skjønnhetsbilde av det flerkulturelle, uten at det har vært opplyst om de negative sider - som burde vært en selvfølge - minner om hjernevasking av norske elever som mangler sidestykke i norsk historie.
FMI tar sterk avstand fra den slags påvirkning og viser til vårt formål i vedtektene, punkt 2.6:
"Å motarbeide enhver bruk av offentlige midler til offentlig organiserte holdningskampanjer vedrørende innvandrings-politikken. Dette gjelder også offentlig støtte til private organisasjoner. Alternativt må tilsvarende støtte gis til organisasjoner som er mot innvandring. Under ingen omstendigheter må påvirkning skje gjennom skoleverket."
FMI forventer at rektor ved Borge ungdomsskole går ut og beklager overfor de elever han har forbrutt seg mot, ved å nekte dem sin menneskerett. Vi viser til Norges Grunnlov § 100, Menneskerettighetserklæringen artikkel 20 og FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 19.
Borge ungdomsskole 281207
Sendt 28.12.07 til:
Borge ungdomsskole. Fredrikstad Blad. Utdanningsforbundet. De norske politiske parti. Nasjonale aktivister.
lørdag 29. desember 2007
mandag 5. november 2007
Innvandrere på trygdetoppen
I 2005 offentliggjorde samfunnsøkonom Tyra Ekhaugen, doktorgradsstipendiat ved Frisch-senteret i Oslo, en doktoravhandling som fastslo: En svært høy prosentandel av innvandrere fra den tredje verden blir mer avhengig av trygd jo lenger de er i Norge.
Trygd, blir i Ekhaugens undersøkelse definert som sosialstønad, uføretrygd, arbeidsledighetstrygd eller attføring-/rehabiliteringspenger minst én måned i løpet av året, og/eller sykepenger minst tre måneder i løpet av året.
Undersøkelsen omfatter alle de 173 613 voksne som innvandret til Norge i perioden 1956-1996, og med særlig vekt på dem som kom i 1992-1996. Myndighetene anser deltagelse i arbeidslivet som et mål for vellykket integrasjon av innvandrere. Da undersøkelsen feller en hard dom over integrasjonspolitikken de siste 20 årene, kan det stilles spørsmål om den har vært særlig vellykket.
Undersøkelsen viste:
”Etter fem år i Norge mottok 60 % av flyktningene som kom i 1992-96 en eller annen form for trygd. I den tilsvarende gruppen av ikke-vestlige innvandrere (i hovedsak familiegjenforente), mottok 36 % trygd. I samme gruppe av vestlige innvandrere mottok 18 % trygd.
Etter åtte år i Norge mottok 55 % av asylsøkere/flyktninger som kom i 1992-1996 trygd. Av dem som kom i 1966-85, mottok 40 % trygd etter 20 år.
Tallet for den innfødte norske befolkning er 27 % trygdemottagere, men den innfødte befolkning er eldre enn alle grupper innvandrere. Forskjellen i trygdeforbruk er dermed til dels mye større enn tallene antyder.”
I undersøkelsen motsier dermed Ekhaugen det norske myndigheter har hevdet i en årrekke; at landets behov for arbeidskraft må løses ved mer innvandring. Blir ikke integrasjonspolitikken lagt om drastisk, vil innvandringen føre til økt forsørgelsesbyrde, i stedet for redusert forsørgelsesbyrde, altså stikk i strid med det som er målet.
Videre, trygdeforbruket øker:
”Flere av hennes del-funn viser at trygdeforbruket for viktige grupper øker over tid i stedet for å avta. Generelt er det slik at etter 17 år i Norge, blir flyktninger forbigått av andre, ikke-vestlige innvandrere når det gjelder forbruk av trygdeytelser, fremgår det av rapporten. Forskere fra blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB) har flere ganger hevdet at "innvandringen går seg til gjennom tid." Tyra Ekhaugens avhandling tyder på at SSB tar feil.”
Folkebevegelsen Mot Innvandring har påpekt overfor myndighetene i snart tjue år at en feilaktig og naiv innvandringspolitikk vil medføre et milliardsluk i den norske statskasse. Det er også en økende mistanke fra vår side, at SSB produserer bestillingsverk for innvandringslobbyen, og med det fører Det norske folk bak lyset.
Kilde: Aftenposten.no 4. sept. 2005, Halvor Tjønn.
Sendt 27.7.07 til:
”Alle” norske aviser. De norske politiske parti. Departementene og Statsministerens kontor. Nasjonale aktivister.
Trygd, blir i Ekhaugens undersøkelse definert som sosialstønad, uføretrygd, arbeidsledighetstrygd eller attføring-/rehabiliteringspenger minst én måned i løpet av året, og/eller sykepenger minst tre måneder i løpet av året.
Undersøkelsen omfatter alle de 173 613 voksne som innvandret til Norge i perioden 1956-1996, og med særlig vekt på dem som kom i 1992-1996. Myndighetene anser deltagelse i arbeidslivet som et mål for vellykket integrasjon av innvandrere. Da undersøkelsen feller en hard dom over integrasjonspolitikken de siste 20 årene, kan det stilles spørsmål om den har vært særlig vellykket.
Undersøkelsen viste:
”Etter fem år i Norge mottok 60 % av flyktningene som kom i 1992-96 en eller annen form for trygd. I den tilsvarende gruppen av ikke-vestlige innvandrere (i hovedsak familiegjenforente), mottok 36 % trygd. I samme gruppe av vestlige innvandrere mottok 18 % trygd.
Etter åtte år i Norge mottok 55 % av asylsøkere/flyktninger som kom i 1992-1996 trygd. Av dem som kom i 1966-85, mottok 40 % trygd etter 20 år.
Tallet for den innfødte norske befolkning er 27 % trygdemottagere, men den innfødte befolkning er eldre enn alle grupper innvandrere. Forskjellen i trygdeforbruk er dermed til dels mye større enn tallene antyder.”
I undersøkelsen motsier dermed Ekhaugen det norske myndigheter har hevdet i en årrekke; at landets behov for arbeidskraft må løses ved mer innvandring. Blir ikke integrasjonspolitikken lagt om drastisk, vil innvandringen føre til økt forsørgelsesbyrde, i stedet for redusert forsørgelsesbyrde, altså stikk i strid med det som er målet.
Videre, trygdeforbruket øker:
”Flere av hennes del-funn viser at trygdeforbruket for viktige grupper øker over tid i stedet for å avta. Generelt er det slik at etter 17 år i Norge, blir flyktninger forbigått av andre, ikke-vestlige innvandrere når det gjelder forbruk av trygdeytelser, fremgår det av rapporten. Forskere fra blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB) har flere ganger hevdet at "innvandringen går seg til gjennom tid." Tyra Ekhaugens avhandling tyder på at SSB tar feil.”
Folkebevegelsen Mot Innvandring har påpekt overfor myndighetene i snart tjue år at en feilaktig og naiv innvandringspolitikk vil medføre et milliardsluk i den norske statskasse. Det er også en økende mistanke fra vår side, at SSB produserer bestillingsverk for innvandringslobbyen, og med det fører Det norske folk bak lyset.
Kilde: Aftenposten.no 4. sept. 2005, Halvor Tjønn.
Sendt 27.7.07 til:
”Alle” norske aviser. De norske politiske parti. Departementene og Statsministerens kontor. Nasjonale aktivister.
onsdag 10. oktober 2007
En utvikling Norge ikke kan ha
De siste årene har vi hatt en markant økning av kriminelle handlinger begått av fremmedkulturelle flyktninger og asylsøkere som tilsynelatende bærer preg etter traumatiske krigsopplevelser fra sine hjemland. Psykiske relaterte reaksjoner etter krigshandlinger blir ofte oppgitt som en indirekte årsak til forbrytelser disse har begått. Alt fra slagsmål og knusing av inventar på asylmottakene de oppholder seg, til langt alvorligere handlinger som gisseltaking og drap på tilfeldig nordmenn.
Det kan nevnes en rekke episoder der rabiate ”asylinnvandrere” har forbrutt seg på uskyldige nordmenn. T-bane drapet i Oslo i 2002. Bussjåfør-drapet på Valdresekspressen i 2003 og lege-drapet i Oslo i 2006. Felles for ugjerningene var at gjerningsmennene tilsynelatende var i psykisk ubalanse i gjerningsøyeblikket.
Vedrørende drapet på bussjåfør Audun Bøland på Valdresekspressen har det i ettertid kommet frem at etioperen som ble dømt for ugjerningen høyst sannsynlig hadde fått feil diagnose av rettspsykiaterne. Familien til avdøde har også hevdet at rettssaken var et ”spill for galleriet” der siktede simulerte for å bli dømt sinnssyk i gjerningsøyeblikket, og med det praktisk talt gikk fri. Statsadvokat Bodil Thorp Myhre sier til Hamar Arbeiderblad at hun vil innkalle nye rettssakkyndige for å vurdere dobbeldrapsmannen. Da kan det bli ny rettssak mot mannen. Kilde: Nettavisen, 25.1.07.
Sist hendelse, var dobbeltdrapet 30. april i Overhalla, Nord-Trøndelag. Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI) har advart myndighetene i tjue år: En naiv og snillistisk innvandringspolitikk ville føre til dagens situasjon, med drap, voldtekter og blind vold utført av fremmedkulturelle innvandrere. Vi har dessverre fått rett. Ingen styrende politikere har tatt advarslene alvorlig. De har i stedet vært opptatt av å stemple alle advarsler for fremmedfiendtlige og rasistiske. Politikernes ansvarsfraskrivelse er en skam. FMI gir derfor sin fulle støtte til Jan Lians anklage mot Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.
Vi vil også trekke frem en episode i Sandnes 6. oktober 2006. Der ble en tilfeldig forbipasserende gutt på 16 år tatt som gissel av en 25 år gammel asylsøker som før hendelsen hadde fått avslag på sin søknad om politisk asyl. Asylsøkeren hadde forsøkt å kontakte NRK med det som hensikt å formidle at UDI hadde truffet feil avgjørelse, samtidig var planen at han skulle sette fyr på seg selv. Asylsøkeren fikk ikke tak i NRK. I stedet grep han tak i 16-åringen, truet med å helle bensin over og sette fyr på dem begge hvis han ikke ringte politiet og bad dem kontakte NRK. Politiet kom denne gang tidsnok og fikk avverget en katastrofe. Kilde: Rogalandsavisen.no, 1.2.07.
Man kan stille spørsmål hvorvidt fremmedkulturelle drapsmenn og volds-utøvere i lignende saker har vært feildiagnostisert tidligere, og om det er grunn til å tro at man kan sette lit til rettspsykiaterne i fremtiden. Dette er i så fall en problemstilling som myndighetene bør gi høyere prioritet. Om det likevel viser seg at mange av utlendingene som har begått kriminelle handlinger har fått riktig diagnose, kan det ikke være god nok grunn til at helsevesenet i Norge, der psykiatrien allerede er underbemannet og med stramme budsjetter, skal belemres den endeløse strøm av flyktninger og asylsøkere som har kommet, og vil komme til Norge i fremtiden. FMI vil derfor kreve behandling av egne borgere fremfor å prioritere køen av fremmede.
Det kan se ut som slike episoder er økende i takt med den fremmede innvandring fra Øst-Europa og den tredje verden. Norge er i ferd med å utvikle seg til en arena der sinnslidende asylsøkere og flyktninger kan få fritt utløp for sin aggresjon, og med det sette uskyldige nordmenn i fare, for så å legge skylden på en vanskelig bakgrunn fra hjemlandet. Er det noen som helst grunn til å tro at utviklingen vil snu? Nei, vi tror ikke det. Utviklingen de siste 25 år og frem til i dag har vært negativ. Tiltakene som myndighetene iverksetter for å fremme integrering, er nytteløse. Det er kun et tiltak som vil være med på å snu trenden. Masseinnvandringen må stoppes, regelverket innskjerpes og en omfattende repatrieringsplan utredes og settes ut i praksis av de folkevalgte. Landets innbyggere kan ikke lenger være prøvekaniner for politikernes ”fargerike” eksperiment.
Istedenfor må det fra politisk hold jobbes med tilretteleggelse for underhold av flyktninger og asylsøkere i størst mulig grad i nærmestliggende trygge land og på egne kontinenter. En videre oppmykning av regelverket, der illegale asylsøkere/flyktninger som har oppholdt seg i landet i fem år og mer, og som visse politiske miljøer i Norge hevder automatisk bør få opphold, er feil. Det vil føre til en ytterligere øking av identifikasjonsløse søkere til Norge og mer lovløs tilstander enn vi har i dag.
Dette fordi signalene vi da sender ut, tiltrekker seg nettopp denne gruppen.
Sendt 17.7.07 til:
”Alle” norske aviser. Biskopene i Norge. De norske politiske parti. Nasjonale aktivister.
Det kan nevnes en rekke episoder der rabiate ”asylinnvandrere” har forbrutt seg på uskyldige nordmenn. T-bane drapet i Oslo i 2002. Bussjåfør-drapet på Valdresekspressen i 2003 og lege-drapet i Oslo i 2006. Felles for ugjerningene var at gjerningsmennene tilsynelatende var i psykisk ubalanse i gjerningsøyeblikket.
Vedrørende drapet på bussjåfør Audun Bøland på Valdresekspressen har det i ettertid kommet frem at etioperen som ble dømt for ugjerningen høyst sannsynlig hadde fått feil diagnose av rettspsykiaterne. Familien til avdøde har også hevdet at rettssaken var et ”spill for galleriet” der siktede simulerte for å bli dømt sinnssyk i gjerningsøyeblikket, og med det praktisk talt gikk fri. Statsadvokat Bodil Thorp Myhre sier til Hamar Arbeiderblad at hun vil innkalle nye rettssakkyndige for å vurdere dobbeldrapsmannen. Da kan det bli ny rettssak mot mannen. Kilde: Nettavisen, 25.1.07.
Sist hendelse, var dobbeltdrapet 30. april i Overhalla, Nord-Trøndelag. Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI) har advart myndighetene i tjue år: En naiv og snillistisk innvandringspolitikk ville føre til dagens situasjon, med drap, voldtekter og blind vold utført av fremmedkulturelle innvandrere. Vi har dessverre fått rett. Ingen styrende politikere har tatt advarslene alvorlig. De har i stedet vært opptatt av å stemple alle advarsler for fremmedfiendtlige og rasistiske. Politikernes ansvarsfraskrivelse er en skam. FMI gir derfor sin fulle støtte til Jan Lians anklage mot Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.
Vi vil også trekke frem en episode i Sandnes 6. oktober 2006. Der ble en tilfeldig forbipasserende gutt på 16 år tatt som gissel av en 25 år gammel asylsøker som før hendelsen hadde fått avslag på sin søknad om politisk asyl. Asylsøkeren hadde forsøkt å kontakte NRK med det som hensikt å formidle at UDI hadde truffet feil avgjørelse, samtidig var planen at han skulle sette fyr på seg selv. Asylsøkeren fikk ikke tak i NRK. I stedet grep han tak i 16-åringen, truet med å helle bensin over og sette fyr på dem begge hvis han ikke ringte politiet og bad dem kontakte NRK. Politiet kom denne gang tidsnok og fikk avverget en katastrofe. Kilde: Rogalandsavisen.no, 1.2.07.
Man kan stille spørsmål hvorvidt fremmedkulturelle drapsmenn og volds-utøvere i lignende saker har vært feildiagnostisert tidligere, og om det er grunn til å tro at man kan sette lit til rettspsykiaterne i fremtiden. Dette er i så fall en problemstilling som myndighetene bør gi høyere prioritet. Om det likevel viser seg at mange av utlendingene som har begått kriminelle handlinger har fått riktig diagnose, kan det ikke være god nok grunn til at helsevesenet i Norge, der psykiatrien allerede er underbemannet og med stramme budsjetter, skal belemres den endeløse strøm av flyktninger og asylsøkere som har kommet, og vil komme til Norge i fremtiden. FMI vil derfor kreve behandling av egne borgere fremfor å prioritere køen av fremmede.
Det kan se ut som slike episoder er økende i takt med den fremmede innvandring fra Øst-Europa og den tredje verden. Norge er i ferd med å utvikle seg til en arena der sinnslidende asylsøkere og flyktninger kan få fritt utløp for sin aggresjon, og med det sette uskyldige nordmenn i fare, for så å legge skylden på en vanskelig bakgrunn fra hjemlandet. Er det noen som helst grunn til å tro at utviklingen vil snu? Nei, vi tror ikke det. Utviklingen de siste 25 år og frem til i dag har vært negativ. Tiltakene som myndighetene iverksetter for å fremme integrering, er nytteløse. Det er kun et tiltak som vil være med på å snu trenden. Masseinnvandringen må stoppes, regelverket innskjerpes og en omfattende repatrieringsplan utredes og settes ut i praksis av de folkevalgte. Landets innbyggere kan ikke lenger være prøvekaniner for politikernes ”fargerike” eksperiment.
Istedenfor må det fra politisk hold jobbes med tilretteleggelse for underhold av flyktninger og asylsøkere i størst mulig grad i nærmestliggende trygge land og på egne kontinenter. En videre oppmykning av regelverket, der illegale asylsøkere/flyktninger som har oppholdt seg i landet i fem år og mer, og som visse politiske miljøer i Norge hevder automatisk bør få opphold, er feil. Det vil føre til en ytterligere øking av identifikasjonsløse søkere til Norge og mer lovløs tilstander enn vi har i dag.
Dette fordi signalene vi da sender ut, tiltrekker seg nettopp denne gruppen.
Sendt 17.7.07 til:
”Alle” norske aviser. Biskopene i Norge. De norske politiske parti. Nasjonale aktivister.
mandag 24. september 2007
FMIs uttalelse av 12.3.05 om:
Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven)
Uttalelsen er fra før den nye utlendingsloven ble behandlet i Stortinget. Få har lest denne da mange aviser nektet å trykke uttalelsen.
Da Stortinget 14. september i fjor enstemmig med de 149 tilstedeværende stemmer besluttet å endre grunnlovens § 100 – bestemmelsen om trykkefrihet - innebar dette en meget betydelig innskrenkning i domstolenes rett til å kontrollere Stortingets maktutøvelse på dette området, og dermed nordmenns ytringsfrihet. Den maktfordeling som grunnloven la til grunn i 1814 ble med andre ord vesentlig forrykket ved denne grunnlovendringen, som i betydelig grad avskjærer domstolenes adgang til å vurdere om nye lover på dette området kan være i strid med grunnlovens prinsipp om ytringsfrihet. Innskrenkningene og unntakene i grunnlovens § 100 er blitt så mange og så omfattende at det er blitt lite igjen av domstolenes prøvingsrett.
Denne grunnlovendringen er en skremmende oppfølging av de endringer i husleieloven og lovene om borettslag og eierseksjoner som ble foretatt i vårsesjonen 1993 hvor nordmenn mistet den eldgamle frihet og rettighet å leie ut til hvem man vil og inngå bofellesskap med hvem man vil. Og tilsvarende endring i arbeidsmiljøloven § 55 A som forbyr arbeidsgivere å ansette hvem man vil. Alle disse bestemmelser gjelder varige tillitsforhold, hvor også rent personlige følelser ofte kan være av vesentlig betydning, særlig i små bedrifter og i private utleieforhold. Det har vært en hevdvunnen rett og en selvfølge fra gammelt av at dette er avgjørelser hvor eier, utleier og bedriftsledere alltid har hatt rett til å treffe den avgjørelse han eller hun har funnet riktig. Dette har vært en av nordmenns friheter og rettigheter innen vårt demokratiske rettssystem. Det er bare under den tyske okkupasjonen at nordmenn har vært fratatt retten til å disponere sin egen eiendom ved utleie eller ved å nekte utleie.
Alt dette er friheter og rettigheter som nåværende regjering og storting har fratatt den norske befolkning. Men det verste er at disse innskrenkninger i nordmenns personlige frihet ikke først og fremst er til fordel for norske utgrupper og svaktstillede nordmenn, men til fordel for alle slags utlendinger og innvandrere, som har klart å klore seg fast i Norge med god hjelp av ynkelige politikere, som synes langt mer interessert i innvandreres ve og vel enn i vår egen nasjons fremtid.
De innskrenkninger som nå er foretatt i nordmenns friheter og rettigheter minner på en uhyggelig måte om Terbovens styre i perioden 1940 –45. Den gang ble tyskerne gjort til herrefolk i Norge. Tilsvarende gjør våre ynkelige og landsforræderske politikere i dag innvandrere fra alle slags kulturer, raser og religioner til herrefolk i dagens Norge.
For svært mange eldre, som opplevde okkupasjonstiden i voksen alder er det nærliggende å sammenlikne dagens politikere med Regjeringen, som var fullstendig tafatt og rådløs 9. april 1940 og Stortingets presidentskap (unntatt Hambro) og et flertall av stortingsrepresentantene, som gikk inn for at Kongen skulle avsettes sommeren 1940. Det var faktisk denne ynkelige og landsforræderske opptreden fra våre politikeres side som skapte den første aktive motstand, som senere utviklet seg til Milorg og Hjemmefronten. Men da Terboven jaget de gjenværende stortingsrepresentantene i løpet av sommeren 1940 og innsatte sin kommisariske regjering 25. september 1940, rettet selvfølgelig den aktive motstand seg mot disse myndigheter.
Men i motsetning til okkupasjonsmyndighetene, som sørget for ro, orden og disiplin blant sine egne tropper, makter dagens politikere ikke å holde hordene av innvandrere innenfor rammene av norsk straffelov. Ran, voldtekter, drap, andre voldsforbrytelser og narkotikasalg øker som aldri før, og tyverier og innbrudd er det nesten ikke bryderiet verd å anmelde. Politiet er underbemannet og nesten maktesløst. I domstolene og fengslene er det ventetider, som gjør det hele nærmest latterlig, og fengslene er som rene ferieopphold i forhold til fengslene i mange av forbryternes hjemland. For mange innvandrere er et norsk fengselsopphold nærmest en drømmetilværelse med ett rom, dusj, toalett, fjernsyn og tilgang på hobbyrom, trimrom, bibliotek, noe arbeid og inntekt og samvær med andre, i forhold til hvordan de levde i sitt eget hjemland.
Men Regjeringen har med ot. Prp. Nr. 33 og de andre foran nevnte lovendringene gått enda lenger ved å gjennomføre "omvendt bevisbyrde", eller som det med noe penere ord, men direkte misvisende, kalles "delt bevisbyrde", nemlig at utleier, arbeidsgiver eller andre som berøres av loven, skal bevise sin uskyld. Dette er et grotesk brudd på et elementært prinsipp i enhver rettsstat. De vedtak som allerede er gjort om dette, er en skam for Stortinget, og det er vårt håp at det iallfall skal finnes en del stortingsrepresentanter som har mot og rettferdighetssans nok til å si nei til denne bestemmelsen, som endog er temmelig klart i strid med FNs menneskerettskonvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 14,1, hvor det heter:
"Alle skal være like for domstolene. Ved avgjørelsen ..… av spørsmål om
hans borgerlige rettigheter og forpliktelser har enhver krav på upartisk og
offentlig saksbehandling ved en kompetent, uavhengig og upartisk domstol
opprettet i henhold til lov."
En domstol er ikke upartisk, når den skal starte med en forutsetning om at den anklagede part er skyldig. Vi håper dette spørsmål blir skikkelig vurdert av stortingskomiteen før saken blir fremlagt for Odelstinget.
Ytterligere et punkt som burde være fremmed i norsk rett, er at aggressive kamporganisasjoner skal overta den rolle som tradisjonelt og lovmessig har vært forbeholdt utdannede advokater. En naturlig rettssikkerhetsgaranti burde være at disse, ofte meget sensitive saker, nettopp ble forbeholdt advokater, som har grunnleggende etiske prinsipper som utgangspunkt for sin virksomhet. Det bør være særlig påkrevet hvis det skal bli aktuelt å føre rettssaker om saker som må forutsettes å påkalle meget sterke følelser fra begge sider. Aktive kamporganisasjoner synes spesielt å burde utelukkes fra å opptre i slike saker, hvis man setter rettssikkerhet i hovedsetet.
Vi vil også benytte anledningen til å understreke at norske politikeres oppgave er å ivareta Norges og nordmenns interesser -–ikke å ivareta interessene til de mange tusener som kommer fra alle verdens kanter for å søke lykken i Norge. Det er bare et fåtall som kvalifiserer til beskyttelse etter folkerettens regler om asyl, mens den alt overveiende del av innvandrerne gis opphold på humanitært grunnlag, etter reglene om familiegjenforening eller henteekteskap. Disse blir ikke nordmenn selv om de får norsk statsborgerskap. Norge er nordmenns fedreland, og nordmenn er en nasjon innen den hvite rase. Alle bevarer sin nasjonalitet hele livet, og mange grupper av innvandrere er i dag blitt så store at de ikke integreres med nordmenn, men med sin egen nasjonale gruppe.
Etniske og nasjonale konflikter finnes i de fleste land hvor flere nasjonaliteter deler et felles landområde. Våre egne erfaringer fra andre land, som Israel og Palestina, Balkan, Uganda, Kongo med Burundi og Rwanda, Sri Lanka m. fl. burde være mer enn tilstrekkelig til å innse at vi bør gjøre hva vi kan for å unngå tilsvarende etnisk kaos i Norge. Løsningen er ikke å gi innvandrerne særrettigheter og bedre økonomiske kår enn mange nordmenn, men å innføre strengere regler for opphold i Norge, ikke innvilgelse av norsk statsborgerskap og hjemsendelse til deres eget fedreland så snart dette er mulig.
Vi anbefaler at Ot. prp. nr. 33 forkastes.
Fosnavåg, 12. mars 2005
Folkebevegelsen Mot Innvandring
Bjørn Voldnes
Formann
Erik Gjems-Onstad
Høyesterettsadvokat
Om Ot.prp. nr. 33 (2004-2005)
Sendt til:
Stortingets Justiskomitee og Kommunalkomitee. "Alle" norske aviser og bedt om kronikkplass. Biskopene i Norge. De norske politiske parti. Departementene og Statsministerens kontor. Nasjonale aktivister.
Denne saken ble behandlet i Odelstinget 19.4.05.
Uttalelsen er fra før den nye utlendingsloven ble behandlet i Stortinget. Få har lest denne da mange aviser nektet å trykke uttalelsen.
Da Stortinget 14. september i fjor enstemmig med de 149 tilstedeværende stemmer besluttet å endre grunnlovens § 100 – bestemmelsen om trykkefrihet - innebar dette en meget betydelig innskrenkning i domstolenes rett til å kontrollere Stortingets maktutøvelse på dette området, og dermed nordmenns ytringsfrihet. Den maktfordeling som grunnloven la til grunn i 1814 ble med andre ord vesentlig forrykket ved denne grunnlovendringen, som i betydelig grad avskjærer domstolenes adgang til å vurdere om nye lover på dette området kan være i strid med grunnlovens prinsipp om ytringsfrihet. Innskrenkningene og unntakene i grunnlovens § 100 er blitt så mange og så omfattende at det er blitt lite igjen av domstolenes prøvingsrett.
Denne grunnlovendringen er en skremmende oppfølging av de endringer i husleieloven og lovene om borettslag og eierseksjoner som ble foretatt i vårsesjonen 1993 hvor nordmenn mistet den eldgamle frihet og rettighet å leie ut til hvem man vil og inngå bofellesskap med hvem man vil. Og tilsvarende endring i arbeidsmiljøloven § 55 A som forbyr arbeidsgivere å ansette hvem man vil. Alle disse bestemmelser gjelder varige tillitsforhold, hvor også rent personlige følelser ofte kan være av vesentlig betydning, særlig i små bedrifter og i private utleieforhold. Det har vært en hevdvunnen rett og en selvfølge fra gammelt av at dette er avgjørelser hvor eier, utleier og bedriftsledere alltid har hatt rett til å treffe den avgjørelse han eller hun har funnet riktig. Dette har vært en av nordmenns friheter og rettigheter innen vårt demokratiske rettssystem. Det er bare under den tyske okkupasjonen at nordmenn har vært fratatt retten til å disponere sin egen eiendom ved utleie eller ved å nekte utleie.
Alt dette er friheter og rettigheter som nåværende regjering og storting har fratatt den norske befolkning. Men det verste er at disse innskrenkninger i nordmenns personlige frihet ikke først og fremst er til fordel for norske utgrupper og svaktstillede nordmenn, men til fordel for alle slags utlendinger og innvandrere, som har klart å klore seg fast i Norge med god hjelp av ynkelige politikere, som synes langt mer interessert i innvandreres ve og vel enn i vår egen nasjons fremtid.
De innskrenkninger som nå er foretatt i nordmenns friheter og rettigheter minner på en uhyggelig måte om Terbovens styre i perioden 1940 –45. Den gang ble tyskerne gjort til herrefolk i Norge. Tilsvarende gjør våre ynkelige og landsforræderske politikere i dag innvandrere fra alle slags kulturer, raser og religioner til herrefolk i dagens Norge.
For svært mange eldre, som opplevde okkupasjonstiden i voksen alder er det nærliggende å sammenlikne dagens politikere med Regjeringen, som var fullstendig tafatt og rådløs 9. april 1940 og Stortingets presidentskap (unntatt Hambro) og et flertall av stortingsrepresentantene, som gikk inn for at Kongen skulle avsettes sommeren 1940. Det var faktisk denne ynkelige og landsforræderske opptreden fra våre politikeres side som skapte den første aktive motstand, som senere utviklet seg til Milorg og Hjemmefronten. Men da Terboven jaget de gjenværende stortingsrepresentantene i løpet av sommeren 1940 og innsatte sin kommisariske regjering 25. september 1940, rettet selvfølgelig den aktive motstand seg mot disse myndigheter.
Men i motsetning til okkupasjonsmyndighetene, som sørget for ro, orden og disiplin blant sine egne tropper, makter dagens politikere ikke å holde hordene av innvandrere innenfor rammene av norsk straffelov. Ran, voldtekter, drap, andre voldsforbrytelser og narkotikasalg øker som aldri før, og tyverier og innbrudd er det nesten ikke bryderiet verd å anmelde. Politiet er underbemannet og nesten maktesløst. I domstolene og fengslene er det ventetider, som gjør det hele nærmest latterlig, og fengslene er som rene ferieopphold i forhold til fengslene i mange av forbryternes hjemland. For mange innvandrere er et norsk fengselsopphold nærmest en drømmetilværelse med ett rom, dusj, toalett, fjernsyn og tilgang på hobbyrom, trimrom, bibliotek, noe arbeid og inntekt og samvær med andre, i forhold til hvordan de levde i sitt eget hjemland.
Men Regjeringen har med ot. Prp. Nr. 33 og de andre foran nevnte lovendringene gått enda lenger ved å gjennomføre "omvendt bevisbyrde", eller som det med noe penere ord, men direkte misvisende, kalles "delt bevisbyrde", nemlig at utleier, arbeidsgiver eller andre som berøres av loven, skal bevise sin uskyld. Dette er et grotesk brudd på et elementært prinsipp i enhver rettsstat. De vedtak som allerede er gjort om dette, er en skam for Stortinget, og det er vårt håp at det iallfall skal finnes en del stortingsrepresentanter som har mot og rettferdighetssans nok til å si nei til denne bestemmelsen, som endog er temmelig klart i strid med FNs menneskerettskonvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 14,1, hvor det heter:
"Alle skal være like for domstolene. Ved avgjørelsen ..… av spørsmål om
hans borgerlige rettigheter og forpliktelser har enhver krav på upartisk og
offentlig saksbehandling ved en kompetent, uavhengig og upartisk domstol
opprettet i henhold til lov."
En domstol er ikke upartisk, når den skal starte med en forutsetning om at den anklagede part er skyldig. Vi håper dette spørsmål blir skikkelig vurdert av stortingskomiteen før saken blir fremlagt for Odelstinget.
Ytterligere et punkt som burde være fremmed i norsk rett, er at aggressive kamporganisasjoner skal overta den rolle som tradisjonelt og lovmessig har vært forbeholdt utdannede advokater. En naturlig rettssikkerhetsgaranti burde være at disse, ofte meget sensitive saker, nettopp ble forbeholdt advokater, som har grunnleggende etiske prinsipper som utgangspunkt for sin virksomhet. Det bør være særlig påkrevet hvis det skal bli aktuelt å føre rettssaker om saker som må forutsettes å påkalle meget sterke følelser fra begge sider. Aktive kamporganisasjoner synes spesielt å burde utelukkes fra å opptre i slike saker, hvis man setter rettssikkerhet i hovedsetet.
Vi vil også benytte anledningen til å understreke at norske politikeres oppgave er å ivareta Norges og nordmenns interesser -–ikke å ivareta interessene til de mange tusener som kommer fra alle verdens kanter for å søke lykken i Norge. Det er bare et fåtall som kvalifiserer til beskyttelse etter folkerettens regler om asyl, mens den alt overveiende del av innvandrerne gis opphold på humanitært grunnlag, etter reglene om familiegjenforening eller henteekteskap. Disse blir ikke nordmenn selv om de får norsk statsborgerskap. Norge er nordmenns fedreland, og nordmenn er en nasjon innen den hvite rase. Alle bevarer sin nasjonalitet hele livet, og mange grupper av innvandrere er i dag blitt så store at de ikke integreres med nordmenn, men med sin egen nasjonale gruppe.
Etniske og nasjonale konflikter finnes i de fleste land hvor flere nasjonaliteter deler et felles landområde. Våre egne erfaringer fra andre land, som Israel og Palestina, Balkan, Uganda, Kongo med Burundi og Rwanda, Sri Lanka m. fl. burde være mer enn tilstrekkelig til å innse at vi bør gjøre hva vi kan for å unngå tilsvarende etnisk kaos i Norge. Løsningen er ikke å gi innvandrerne særrettigheter og bedre økonomiske kår enn mange nordmenn, men å innføre strengere regler for opphold i Norge, ikke innvilgelse av norsk statsborgerskap og hjemsendelse til deres eget fedreland så snart dette er mulig.
Vi anbefaler at Ot. prp. nr. 33 forkastes.
Fosnavåg, 12. mars 2005
Folkebevegelsen Mot Innvandring
Bjørn Voldnes
Formann
Erik Gjems-Onstad
Høyesterettsadvokat
Om Ot.prp. nr. 33 (2004-2005)
Sendt til:
Stortingets Justiskomitee og Kommunalkomitee. "Alle" norske aviser og bedt om kronikkplass. Biskopene i Norge. De norske politiske parti. Departementene og Statsministerens kontor. Nasjonale aktivister.
Denne saken ble behandlet i Odelstinget 19.4.05.
mandag 3. september 2007
Nei til moské i Kristiansand
Innlegget som Fædrelandsvennen nektet å trykke, ble sendt til Bystyrerepresentantene i Kristiansand. Det er også viktig å belyse at Demokratene var det eneste parti som sa nei til godkjenning av moské under behandlingen i Bystyret tidligere i år. Vi viser også til flygeblad om saken på Hjemmesiden, Hovedsiden. Skriv ut og distribuer.
I Nettavisen til Fædrelandsvennen mandag 2. oktober (2006) blir det av den muslimske Høyrepolitiker Faisal Aligas tatt til orde for at han vil arbeide hardt for å legge til rette for en ny moské i byen og da helst i sentrum, hvis han blir valgt inn i bystyret ved kommende kommunevalg. Dette vil Folkebevegelsen Mot Innvandring på det sterkeste fraråde Kristiansand bystyre å gå med på.
Muslimene er den sterkest voksende gruppe av minoriteter i Norge. Det er da særdeles viktig at politikerne i byen er sitt ansvar bevist og sier nei til bygging av et slikt bønnehus. Videre øking av antall moskeer og den sterke ekspandering av muslimer i Norge, undergraver ikke bare vår egen religion og kultur, men også på sikt, vårt eget folk.
Det er ikke uten grunn at Innvandrerpartiet ble stiftet tidligere i sommer. Hvorfor i all verden stifter utlendingene sitt eget parti? Dette er jo folk som tilsynelatende har rømt fra sitt hjemland pga. politisk forfølgelse, men likevel er de ikke fornøyd med Norges styreform. De vil heller ha med seg på reisen til vesten et undertrykkende og diskriminerende politisk system som de rømte fra, og innlemme det i vårt land. Grunnen er jo soleklar. Muslimenes mål er på sikt å innføre sharialover i Norge.
Talsmann for ”Muslimsk Råd Norge”, Zahid Mukhtar, uttalte i ”Redaksjon EN” på NRK i november 2004: ”Det er en svakhet ved demokratiet at om muslimer kommer i flertall, så vil de legalt kunne innlemme deler av muslimsk lov i norsk lov”. Mukhtar forsvarte også delvis drapet på den nederlandske filmregissør Theo Van Gogh og nektet samtidig å ta avstand fra steining av kvinner dømt etter sharialov for utroskap.
Muslimene drømmer om Islamsk verdensherredømme, det bør ikke herske noen som helst tvil om det. Når vi ser hvor fort denne minoriteten øker, vil det etter hvert bli en smal sak å få innpass i kommunestyrer og senere Norges Storting.
Det må i den sammenheng påpekes at i Oslo bystyre sitter det etter siste kommune - og fylkestingvalg, 12 muslimske representanter, pluss flere vararepresentanter. Trenden er lik i flere av de store norske byene. Den dagen det er muslimsk flertall på Stortinget, kan Den norske grunnlov avskaffes og erstattes med sharialover. Endring av Grunnloven kan fremmes for ett storting og vedtas av det neste. Muslimene kan innen den tid ha blitt en majoritet.
Den norske grunnlov er klar på dette området. Grunnlovens § 1 sier: ”Kongeriget Norge er et frit, selvstendig, udelelig og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.”
Den arabiske TV-station Al-Jazeera gjennomførte nylig en undersøkelse blant sine seere: ”Støtter du Osama bin Laden?” "Ja": 49,9 % - "Nei": 50,1 %. I undersøkelsen deltok 41260 personer.
Kilde: Dr. Daniel Pipes (http://www.danielpipes.org/)
I Storbritannia er seksti prosent av landets muslimer positive til innføring av sharialover.
Vi ser hvordan de muslimske land fungerer i dag. Fanatisk undertrykkende regimer, styrt med jernhånd. De opposisjonelle som prøver å yppe til motstand, blir knallhardt slått ned på og bestialske straffe - og avrettingsmetoder blir praktisert. Det afrikanske land Somalia hvor muslimene hadde makten i flere distrikter inntil for kort tid siden, ble det foreslått at dødsstraff skulle idømmes borgere som ikke opprettholder fem bønner om dagen.
Riktignok er det religionsfridom i Norge, men det betyr ikke at vår kristne religion skal underkastes islam. Vi ser stadig vekk at våre myndigheter og kristne ledere logrer og bøyer seg for muslimene og islam. Denne trenden er lik i hele Europa. Dette er feigt og ikke minst farlig! Hvem muslimene ber til innenfor husets fire vegger, er opp til dem, men vi kan ikke godta at islam får større utbredelse enn det den allerede har. Folk flest ser på kristendommen som sin religion og en del av den norske kultur. Selv om bare deler av den norske befolkning praktiserer den kristne tro eller erkjenner seg som personlig kristen, står den likevel som en grunnpilar for de fleste. For å opprettholde nasjonalstaten, vår kultur, religion og historie samt vår egenart, må de som villeder opinionen avvises. Ellers vil vi risikere at vår vestlige sivilisasjon går til grunne og vi blir en minoritet i eget land.
I Nettavisen til Fædrelandsvennen mandag 2. oktober (2006) blir det av den muslimske Høyrepolitiker Faisal Aligas tatt til orde for at han vil arbeide hardt for å legge til rette for en ny moské i byen og da helst i sentrum, hvis han blir valgt inn i bystyret ved kommende kommunevalg. Dette vil Folkebevegelsen Mot Innvandring på det sterkeste fraråde Kristiansand bystyre å gå med på.
Muslimene er den sterkest voksende gruppe av minoriteter i Norge. Det er da særdeles viktig at politikerne i byen er sitt ansvar bevist og sier nei til bygging av et slikt bønnehus. Videre øking av antall moskeer og den sterke ekspandering av muslimer i Norge, undergraver ikke bare vår egen religion og kultur, men også på sikt, vårt eget folk.
Det er ikke uten grunn at Innvandrerpartiet ble stiftet tidligere i sommer. Hvorfor i all verden stifter utlendingene sitt eget parti? Dette er jo folk som tilsynelatende har rømt fra sitt hjemland pga. politisk forfølgelse, men likevel er de ikke fornøyd med Norges styreform. De vil heller ha med seg på reisen til vesten et undertrykkende og diskriminerende politisk system som de rømte fra, og innlemme det i vårt land. Grunnen er jo soleklar. Muslimenes mål er på sikt å innføre sharialover i Norge.
Talsmann for ”Muslimsk Råd Norge”, Zahid Mukhtar, uttalte i ”Redaksjon EN” på NRK i november 2004: ”Det er en svakhet ved demokratiet at om muslimer kommer i flertall, så vil de legalt kunne innlemme deler av muslimsk lov i norsk lov”. Mukhtar forsvarte også delvis drapet på den nederlandske filmregissør Theo Van Gogh og nektet samtidig å ta avstand fra steining av kvinner dømt etter sharialov for utroskap.
Muslimene drømmer om Islamsk verdensherredømme, det bør ikke herske noen som helst tvil om det. Når vi ser hvor fort denne minoriteten øker, vil det etter hvert bli en smal sak å få innpass i kommunestyrer og senere Norges Storting.
Det må i den sammenheng påpekes at i Oslo bystyre sitter det etter siste kommune - og fylkestingvalg, 12 muslimske representanter, pluss flere vararepresentanter. Trenden er lik i flere av de store norske byene. Den dagen det er muslimsk flertall på Stortinget, kan Den norske grunnlov avskaffes og erstattes med sharialover. Endring av Grunnloven kan fremmes for ett storting og vedtas av det neste. Muslimene kan innen den tid ha blitt en majoritet.
Den norske grunnlov er klar på dette området. Grunnlovens § 1 sier: ”Kongeriget Norge er et frit, selvstendig, udelelig og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.”
Den arabiske TV-station Al-Jazeera gjennomførte nylig en undersøkelse blant sine seere: ”Støtter du Osama bin Laden?” "Ja": 49,9 % - "Nei": 50,1 %. I undersøkelsen deltok 41260 personer.
Kilde: Dr. Daniel Pipes (http://www.danielpipes.org/)
I Storbritannia er seksti prosent av landets muslimer positive til innføring av sharialover.
Vi ser hvordan de muslimske land fungerer i dag. Fanatisk undertrykkende regimer, styrt med jernhånd. De opposisjonelle som prøver å yppe til motstand, blir knallhardt slått ned på og bestialske straffe - og avrettingsmetoder blir praktisert. Det afrikanske land Somalia hvor muslimene hadde makten i flere distrikter inntil for kort tid siden, ble det foreslått at dødsstraff skulle idømmes borgere som ikke opprettholder fem bønner om dagen.
Riktignok er det religionsfridom i Norge, men det betyr ikke at vår kristne religion skal underkastes islam. Vi ser stadig vekk at våre myndigheter og kristne ledere logrer og bøyer seg for muslimene og islam. Denne trenden er lik i hele Europa. Dette er feigt og ikke minst farlig! Hvem muslimene ber til innenfor husets fire vegger, er opp til dem, men vi kan ikke godta at islam får større utbredelse enn det den allerede har. Folk flest ser på kristendommen som sin religion og en del av den norske kultur. Selv om bare deler av den norske befolkning praktiserer den kristne tro eller erkjenner seg som personlig kristen, står den likevel som en grunnpilar for de fleste. For å opprettholde nasjonalstaten, vår kultur, religion og historie samt vår egenart, må de som villeder opinionen avvises. Ellers vil vi risikere at vår vestlige sivilisasjon går til grunne og vi blir en minoritet i eget land.
lørdag 18. august 2007
Klage over sabotasje og motarbeiding av FMI
Et eldre brev til Posten Norge AS, men like aktuelt i dag
Posten hadde i si tid et godt omdømme og gjorde si plikt. Men så kom de politisk korrekte inn både i ledelsen og på gulvet, og da skulle Posten brukes til å fremme politiske mål. Dette er blitt alt tydeligere over de siste 35 år. Under EU-kampen i 1972 forsvant mange forsendelser av valgmateriell i Posten, og felles for disse var at de for EU. Dette var gjengitt i mange aviser dengang, Posten var begynt å engasjere seg politisk.
FMI-Folkebevegelsen Mot Innvandring ble stiftet 4.10.87 og ble allerede på stiftelsesdagen overfalt av de politisk korrekte, de som vil ha fri masseinnvandring til landet. Noen få dager senere møtte kassereren store problemer og innsigelser fra Postens side, da han ville åpne en postgirokonto for FMI. Man hadde store motforestillinger mot å gi en konto til en organisasjon som til de grader var på politisk kollisjonskurs med Posten.
Senere har det vært utallige gnisninger mellom oss og Posten. Monopolbedriften har, ved ansatte, stadig prøvt å hindre FMI å få frem sine pakker med materiell og pakker til omdeling i kommuner ved Posten. Vi vet ofte ikke om materiell er stjålet eller utdelt til husstandene, Posten gir jo ingen tilbakemelding. I bedriftene der vi jobber opplever vi nesten aldri at postpakker er skadet, mens i vår virksomhet for FMI oppleves sønderrevne postpakker stadig vekk, og det er alt for ofte til å være uhell.
I brev fra Postens sentralledelse av 2.12.94 til Norvald Aasen vedrørende "Postsendingar frå FMI" står det følgende: "Alle postkontora i landet har fått melding om at det ikkje er Posten si sak å kontrollere teksten i brosjyrar o.l. som blir innlevert til distribusjon", brevet er underskrevet av avdelingsdirektør Øistein Wahl. Dette brevet har ikke redusert FMIs problem i forhold til Posten.
Helga den 27.8.05 skulle Gulatingets 1000-års-jubileum markeres i Gulen kommune. I den forbindelse leverte FMI en pakke på Fosnavåg Postkonto den 19.8.05. Pakken inneholdt et politisk flygeblad "Norge mot stupet?" og skulle utdeles til alle husstander i Gulen kommune. Men ifølge våre kontakter i Gulen kom det aldri frem.
Etter henvendelse fra oss begynte Posten å lete og 6.10.05 kom det telefon fra Postens kundeservice v/Kjell Olsen, Kristiansand, som kunne fortelle at flygebladene hadde blitt utdelt til rett tid, men i feil kommune, i Gaular kommune i stedet for i Gulen kommune.
Vi oppfatter dette som et grovt overgrep av en institusjon som nermest er et monopol i Norge. Det er utenkelig at folk som bor i området skulle forveksle Gaular med Gulen. Gulen er også helt klart skrevet på Ordrebekreftelsen, se vedlegg.
Dette er en klar sabotasje fra Postens ansatte som ville hindre FMIs markering i et viktig jubileum der også statsminister Bondevik skulle komme. I denne forbindelse spørr vi: Hvor ofte har politisk reklame blitt utdelt i feil kommune for eksempel de siste 30 år?
Posten prøver tydeligvis å nærme seg tilstandene i Sverige der postbud tilintetgjorde politisk materiell og fikk støtte av Riksadvokaten: "Nu er rigsadvokaten nået til den konklusjon, at postbudene var i deres gode ret til at tilintetgøre forsendelserne. Det står nemlig i postvæsenets regler at "racistisk og krænkende materiale ikke behøver at deles ud."
Se vedlegg av 10.3.03. Postens ansatte ansåg seg altså berettiget til selv å definere hva som var rasistisk slik som vi har sett også i Norge.
Vi skal her ta frem noen eksempler på Postens politisk korrekte engasjement.
Følgende stod i avisa Firda torsdag 17.3.05: "Pakkepengar til SOS Rasisme NPK: Pakkar med manglande eller uleselege adresser, og som ikkje blir etterlyste, blir selde på auksjon. Pengane går til gode føremål. I desember kunne Posten gje 297.000 kroner til SOS Rasisme.
-Arbeidet til SOS Rasisme harmonerer med verdigrunnlaget vårt, seier pressesjef Birgitte Lund Nakken i Posten til bladet Oss menneske imellom." Se vedlegg av 17.3.05.
Men slikt går ikke upåaktet hen. Se vedlegg av 29.12.04 der Bjarne Dahl påpeker SOS Rasisme sin voldelighet og Postens forbedringspotensial.
Ifølge Dagsrevyen NRK1 22.8.05 stod SOS Rasisme som arrangør av en demonstrasjon på Egertorget i Oslo, mot partiet Demokratene/Vidar Kleppe. Med eggkasting og ødeleggelse av teknisk utstyr sammen med Blitz.
FMI har møtt disse voldelige organisasjonene mange ganger og vet at de er offentlig finansiert. At Posten deler verdigrunnlag med slikt forundrer mange, men er antagelig forklaringen på de problem FMI møter i Posten.
På Fosnavåg Postkontor har det stått en klistrelapp lenge, beregnet på publikum, den 26.10.05 var teksten notert slik:
"Rasismefri Sone
Hos oss er alle velkommen uansett hudfarge, religion eller kulturell bakgrunn.
Etter en avtale mellom Posten, Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Norsk Folkehjelp.
Henvendelse
Norsk Folkehjelp tlf. 22037700
e-post: sone@npaid.org"
Det altså slutt på den selvfølgelighet at alle kan bruke Posten. Men når rasister skal utelukkes, er ikke det Postens ledelse alene sitt myndighetsområde? Og er ikke dette i strid med norsk lov? Vi har også merket oss at Norsk Folkehjelp over tid mer og mer har blitt en politisk organisasjon.
Rasismebegrepet har i alle år legitimert mange voldelige organisasjoner til angrep på motstandere av masseinnvandring. Opprettelse av rasismefri soner har vært et ledd i denne legitimeringen. Og vi ser at Posten i tillegg til alt det andre også lar seg bruke til dette.
I Sunnmørsposten 26.10.05 stod følgende: "Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) vurderer å stanse den vedtatte konkurranseutsettingen av postmarkedet i Norge..."
Mange i FMI er lite glad for utenlandsk overtagelse av norske bedrifter og institusjoner og dermed bortfall av norsk toppledelse og norsk nasjonalfølelse i ledelsen. Men hvis ikke Posten greier å forholde seg profesjonelt til jobben, men må leke politisk korrekt i tillegg, så la oss heller få et utenlandsk vesen enn et norsk uvesen!
På grunn av at sendte flygeblad ikke kom frem til Gulen krever vi erstattet kr. 4.071,87 som er spesifisert på vedlegg av 27.11.05.
I tillegg krever vi at Styret i Posten Norge AS og de andre statlige institusjoner som har med Posten å gjøre, vurderer denne saken og fatter vedtak om at Posten skal fremstå som upolitisk og ikke skal kunne delta i politiske kampanjer. Videre må det innskjerpes overfor Postens ansatte at politisk sabotasje er avskjedigelsesgrunn.
Posten hadde i si tid et godt omdømme og gjorde si plikt. Men så kom de politisk korrekte inn både i ledelsen og på gulvet, og da skulle Posten brukes til å fremme politiske mål. Dette er blitt alt tydeligere over de siste 35 år. Under EU-kampen i 1972 forsvant mange forsendelser av valgmateriell i Posten, og felles for disse var at de for EU. Dette var gjengitt i mange aviser dengang, Posten var begynt å engasjere seg politisk.
FMI-Folkebevegelsen Mot Innvandring ble stiftet 4.10.87 og ble allerede på stiftelsesdagen overfalt av de politisk korrekte, de som vil ha fri masseinnvandring til landet. Noen få dager senere møtte kassereren store problemer og innsigelser fra Postens side, da han ville åpne en postgirokonto for FMI. Man hadde store motforestillinger mot å gi en konto til en organisasjon som til de grader var på politisk kollisjonskurs med Posten.
Senere har det vært utallige gnisninger mellom oss og Posten. Monopolbedriften har, ved ansatte, stadig prøvt å hindre FMI å få frem sine pakker med materiell og pakker til omdeling i kommuner ved Posten. Vi vet ofte ikke om materiell er stjålet eller utdelt til husstandene, Posten gir jo ingen tilbakemelding. I bedriftene der vi jobber opplever vi nesten aldri at postpakker er skadet, mens i vår virksomhet for FMI oppleves sønderrevne postpakker stadig vekk, og det er alt for ofte til å være uhell.
I brev fra Postens sentralledelse av 2.12.94 til Norvald Aasen vedrørende "Postsendingar frå FMI" står det følgende: "Alle postkontora i landet har fått melding om at det ikkje er Posten si sak å kontrollere teksten i brosjyrar o.l. som blir innlevert til distribusjon", brevet er underskrevet av avdelingsdirektør Øistein Wahl. Dette brevet har ikke redusert FMIs problem i forhold til Posten.
Helga den 27.8.05 skulle Gulatingets 1000-års-jubileum markeres i Gulen kommune. I den forbindelse leverte FMI en pakke på Fosnavåg Postkonto den 19.8.05. Pakken inneholdt et politisk flygeblad "Norge mot stupet?" og skulle utdeles til alle husstander i Gulen kommune. Men ifølge våre kontakter i Gulen kom det aldri frem.
Etter henvendelse fra oss begynte Posten å lete og 6.10.05 kom det telefon fra Postens kundeservice v/Kjell Olsen, Kristiansand, som kunne fortelle at flygebladene hadde blitt utdelt til rett tid, men i feil kommune, i Gaular kommune i stedet for i Gulen kommune.
Vi oppfatter dette som et grovt overgrep av en institusjon som nermest er et monopol i Norge. Det er utenkelig at folk som bor i området skulle forveksle Gaular med Gulen. Gulen er også helt klart skrevet på Ordrebekreftelsen, se vedlegg.
Dette er en klar sabotasje fra Postens ansatte som ville hindre FMIs markering i et viktig jubileum der også statsminister Bondevik skulle komme. I denne forbindelse spørr vi: Hvor ofte har politisk reklame blitt utdelt i feil kommune for eksempel de siste 30 år?
Posten prøver tydeligvis å nærme seg tilstandene i Sverige der postbud tilintetgjorde politisk materiell og fikk støtte av Riksadvokaten: "Nu er rigsadvokaten nået til den konklusjon, at postbudene var i deres gode ret til at tilintetgøre forsendelserne. Det står nemlig i postvæsenets regler at "racistisk og krænkende materiale ikke behøver at deles ud."
Se vedlegg av 10.3.03. Postens ansatte ansåg seg altså berettiget til selv å definere hva som var rasistisk slik som vi har sett også i Norge.
Vi skal her ta frem noen eksempler på Postens politisk korrekte engasjement.
Følgende stod i avisa Firda torsdag 17.3.05: "Pakkepengar til SOS Rasisme NPK: Pakkar med manglande eller uleselege adresser, og som ikkje blir etterlyste, blir selde på auksjon. Pengane går til gode føremål. I desember kunne Posten gje 297.000 kroner til SOS Rasisme.
-Arbeidet til SOS Rasisme harmonerer med verdigrunnlaget vårt, seier pressesjef Birgitte Lund Nakken i Posten til bladet Oss menneske imellom." Se vedlegg av 17.3.05.
Men slikt går ikke upåaktet hen. Se vedlegg av 29.12.04 der Bjarne Dahl påpeker SOS Rasisme sin voldelighet og Postens forbedringspotensial.
Ifølge Dagsrevyen NRK1 22.8.05 stod SOS Rasisme som arrangør av en demonstrasjon på Egertorget i Oslo, mot partiet Demokratene/Vidar Kleppe. Med eggkasting og ødeleggelse av teknisk utstyr sammen med Blitz.
FMI har møtt disse voldelige organisasjonene mange ganger og vet at de er offentlig finansiert. At Posten deler verdigrunnlag med slikt forundrer mange, men er antagelig forklaringen på de problem FMI møter i Posten.
På Fosnavåg Postkontor har det stått en klistrelapp lenge, beregnet på publikum, den 26.10.05 var teksten notert slik:
"Rasismefri Sone
Hos oss er alle velkommen uansett hudfarge, religion eller kulturell bakgrunn.
Etter en avtale mellom Posten, Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Norsk Folkehjelp.
Henvendelse
Norsk Folkehjelp tlf. 22037700
e-post: sone@npaid.org"
Det altså slutt på den selvfølgelighet at alle kan bruke Posten. Men når rasister skal utelukkes, er ikke det Postens ledelse alene sitt myndighetsområde? Og er ikke dette i strid med norsk lov? Vi har også merket oss at Norsk Folkehjelp over tid mer og mer har blitt en politisk organisasjon.
Rasismebegrepet har i alle år legitimert mange voldelige organisasjoner til angrep på motstandere av masseinnvandring. Opprettelse av rasismefri soner har vært et ledd i denne legitimeringen. Og vi ser at Posten i tillegg til alt det andre også lar seg bruke til dette.
I Sunnmørsposten 26.10.05 stod følgende: "Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) vurderer å stanse den vedtatte konkurranseutsettingen av postmarkedet i Norge..."
Mange i FMI er lite glad for utenlandsk overtagelse av norske bedrifter og institusjoner og dermed bortfall av norsk toppledelse og norsk nasjonalfølelse i ledelsen. Men hvis ikke Posten greier å forholde seg profesjonelt til jobben, men må leke politisk korrekt i tillegg, så la oss heller få et utenlandsk vesen enn et norsk uvesen!
På grunn av at sendte flygeblad ikke kom frem til Gulen krever vi erstattet kr. 4.071,87 som er spesifisert på vedlegg av 27.11.05.
I tillegg krever vi at Styret i Posten Norge AS og de andre statlige institusjoner som har med Posten å gjøre, vurderer denne saken og fatter vedtak om at Posten skal fremstå som upolitisk og ikke skal kunne delta i politiske kampanjer. Videre må det innskjerpes overfor Postens ansatte at politisk sabotasje er avskjedigelsesgrunn.
Abonner på:
Innlegg (Atom)