Vet politikerne i Tromsø hva islam er?

Så vidt meg bekjent, har ikke politikerne i Tromsø ennå fattet et vedtak i bystyret om å tildele tomt til moské til byens muhammedanske befolkning. Før bestemmelsen blir tatt, er det viktig at politikerne setter seg inn i hva slags ”religion” islam er, når saken skal behandles.

Muslimene er den sterkest voksende gruppe av minoriteter i Norge. Islam er ikke en religion i vanlig forstand, men en totalitær, imperialistisk og politisk bevegelse som på sikt vil true vårt demokrati, freden, friheten og sikkerheten. En religion bør fremme fred og velstand for folket, ikke som i islam, oppfordre til krig (jihad) mot ”de vantro”. For hver moské som blir gitt grønt lys for i Norge, og Vest-Europa forøvrig, kommer muslimene et steg nærmere sitt store mål, verdensherredøme.

Jeg viser til et møte i Islamabad, Pakistan, i mai 1980 der islam offisielt erklærte Vesten krig med alle midler. Samtlige arabiske land var representert, og over 300 delegater deltok. Møtet blir også omtalt i boken til Gerhard Konzelmann, ”Den islamske utfordring”. I 2005 proklamerte en av lederne for ”Det islamske befrielsesparti”, Sheik Issam Amira at Norge er av de første landene på listen for en islamsk revolusjon. Befrielsespartiet sprer en ideologi som er lik Al-Qaidas (Aftp. 24.11.05).

Vi ser hvordan muslimske land fungerer i dag. Fanatisk undertrykkende regimer, styrt med jernhånd. Opposisjonelle som ypper til motstand, blir knallhardt slått ned på og bestialske straffe- og henrettingsmetoder blir praktisert, som; avkapping av lemmer og halshugging. I det afrikanske land Somalia hvor muslimene har makten i flere distrikt, er det foreslått at dødsstraff skulle idømmes borgerer som ikke opprettholdt fem bønner om dagen. I Saudi Arabia er det ikke lov for kristne å bygge kirker. Islam fornekter også religionsfrihet og menneskerettighetene. Islam godtar heller ikke menneskeskapte lover, kun Allahs lover. Kvinner har ikke samme rettigheter som menn, og en familiefar er pliktig til å drepe dersom sønn eller datter har konvertert til en annen religion.

Det er ikke uten grunn at Innvandrerpartiet ble stiftet i 2006. Hvorfor i all verden stifter utlendingene sitt eget parti her i Norge? Dette er jo mennesker som tilsynelatende har rømt fra hjemlandet p.g.a. politisk forfølging, men likevel er de ikke fornøyd med Norges styreform. De vil heller ha med seg på reisen til Vesten et undertrykkende og diskriminerende politiske system som de rømte fra, og innlemme det i vårt land. Grunnen er soleklar: Muslimene sitt langsiktige mål er verdensherredømme og å innføre sharialover i Norge.

I 1996 var det i Norge cirka 35.000 muslimer. I dag er det reelle tall trolig over 200.000. Hvis den årlige prosentuelle vekst som har vært typisk de siste 10 - 15 åra holder frem, vil det være muslimsk flertal i Norge i løpet av dette århundre. Det må i den sammenheng nevnes at i Oslo bystyre sitter det etter kommune- og fylkestingvalget i 2007, 11 fremmede representanter (les muslimske), pluss flere vararepresentanter. Trenden er lik i flere av de store norske byene. Når vi ser hvor fort denne minoriteten øker, vil det etter hvert bli en smal sak å få innpass i kommunestyrer og senere Norges Storting. Den dagen det er muslimsk flertal på Stortinget, kan Den Norske Grunnlov avskaffas og erstattes med sharialover. Endring av Grunnloven kan legges frem for ett Storting, og vedtas av det neste.

Moské i Tromsø 080310

Sendt 8.3.10 til: Avisene Nordlys og Bladet Tromsø. Og nasjonale aktivister.
På trykk i avisa Nordlys 10.3.10.

Ytringsfrihet eller undertrykking?

I disse dager pågår det en rettssak i Nederland mot den nederlandske menneskerettighetsforkjemperen og politikeren Geert Wilders. Wilders er tiltalt for å ha uttrykt at den fremmedkulturelle innvandring til Nederland må stoppes, for å ha produsert en kortfilm om islam, Fitna, samt påpekt det faktum at islam kan sammenlignes med nazismen som politisk ideologi.

På nyåret ble den danske tegner Kurt Westergaard forsøkt drept i sitt hjem av en muslim fra Somalia. Bakgrunnen var tegningene som Westergaard tegnet av ”profeten” Muhammed i 2005. Mange vil nok huske karikaturstriden året etter da avisen Magazinet her hjemme trykket en faksimile av de omstridte tegningene. Muslimer i både inn- og utland gikk berserk, og redaktør Vebjørn Selbekk i Magazinet var i en periode det man kan beskrive som fritt vilt. Kritiske røster hevdet i etterkant at Den norske regjering langt på vei ble tvunget i kne av muslimene for at den skulle komme med en offisiell unnskyldning.

Det som burde få folk flest til å reagere, er ikke nødvendigvis muslimenes reaksjoner p.g.a. noen tegninger, men vår egen regjerings unnfallenhet når det stormer som verst rundt nordmenn som benytter seg av sin menneskerett - ytringsfriheten. Det er flere eksempler på at norske myndigheter ikke har ryggrad til å ta ubetinget avstand fra islamsk intoleranse, som f.eks. under karikaturstriden i 2006 da statsminister Jens Stoltenberg uttalte at Selbekk var indirekte skyld i at Den norske ambassade i Damaskus ble brent.

Salman Rushdies bok ”Sataniske vers” som kom ut i 1988, førte til store protester blant muslimer over hele verden, og 14. februar 1989 utstedte Irans åndelige leder ayatollah Khomeini en dødsdom (fatwa) over Rushdie og alle involverte i utgivelsen av boken. I Oslo gikk 3500 pakistanere i protestmarsj under parolen: ”Kill the Satan - drep Salman Rushdie!”. Dødsdommen over Rushdie er senere gang på gang gjentatt, selv om mannen har beklaget og erklært seg som muslim.

Arbeiderpartirepresentanten i Skedsmo kommunestyre, Sayed Bukhari, sa også at Rushdie selvsagt måtte drepes: ”Muslimsk lov krever en slik straff. Enhver muslim må være villig til å drepe forfatteren om han har anledning. Jeg støtter Khomeinis ordre fullt ut.” (Verdens Gang 23/2-89.) Arbeiderpartiets reaksjon var ynkelig: ”Dette går bare ikke an”, uttalte Gro Harlem Brundtland til Dagsrevyen. Alle andre politikere var tause.

I programmet ”Klart Svar” på TV-Norge 20/10-93 uttrykte informasjonssekretæren for moskeen i Urtegata i Oslo, Zahid Muktar, sin fulle støtte til attentatet mot forelegger William Nygård. Muktar støttet også drapsordren mot Rushdie. Brundtland-regjeringen var fremdeles taus.

Skal myndighetene fortsette med å logre for utlendingene som kommer til vårt land og stilltiende godta utbredelse av en kultur som de fleste har langt opp i drøvelen, eller skal vi si i fra i klar tekst at i Norge gjelder norske lover og normer, der brudd på disse vil føre til øyeblikkelig hjemsendelse? Svaret må bli et klart ja, men til det trengs en regjering med ryggrad og handlekraft.

Sendt 2.2.10 til:
”Alle” norske aviser. De norske politiske parti. Nasjonale aktivister.