Ytringsfrihet eller undertrykking?

I disse dager pågår det en rettssak i Nederland mot den nederlandske menneskerettighetsforkjemperen og politikeren Geert Wilders. Wilders er tiltalt for å ha uttrykt at den fremmedkulturelle innvandring til Nederland må stoppes, for å ha produsert en kortfilm om islam, Fitna, samt påpekt det faktum at islam kan sammenlignes med nazismen som politisk ideologi.

På nyåret ble den danske tegner Kurt Westergaard forsøkt drept i sitt hjem av en muslim fra Somalia. Bakgrunnen var tegningene som Westergaard tegnet av ”profeten” Muhammed i 2005. Mange vil nok huske karikaturstriden året etter da avisen Magazinet her hjemme trykket en faksimile av de omstridte tegningene. Muslimer i både inn- og utland gikk berserk, og redaktør Vebjørn Selbekk i Magazinet var i en periode det man kan beskrive som fritt vilt. Kritiske røster hevdet i etterkant at Den norske regjering langt på vei ble tvunget i kne av muslimene for at den skulle komme med en offisiell unnskyldning.

Det som burde få folk flest til å reagere, er ikke nødvendigvis muslimenes reaksjoner p.g.a. noen tegninger, men vår egen regjerings unnfallenhet når det stormer som verst rundt nordmenn som benytter seg av sin menneskerett - ytringsfriheten. Det er flere eksempler på at norske myndigheter ikke har ryggrad til å ta ubetinget avstand fra islamsk intoleranse, som f.eks. under karikaturstriden i 2006 da statsminister Jens Stoltenberg uttalte at Selbekk var indirekte skyld i at Den norske ambassade i Damaskus ble brent.

Salman Rushdies bok ”Sataniske vers” som kom ut i 1988, førte til store protester blant muslimer over hele verden, og 14. februar 1989 utstedte Irans åndelige leder ayatollah Khomeini en dødsdom (fatwa) over Rushdie og alle involverte i utgivelsen av boken. I Oslo gikk 3500 pakistanere i protestmarsj under parolen: ”Kill the Satan - drep Salman Rushdie!”. Dødsdommen over Rushdie er senere gang på gang gjentatt, selv om mannen har beklaget og erklært seg som muslim.

Arbeiderpartirepresentanten i Skedsmo kommunestyre, Sayed Bukhari, sa også at Rushdie selvsagt måtte drepes: ”Muslimsk lov krever en slik straff. Enhver muslim må være villig til å drepe forfatteren om han har anledning. Jeg støtter Khomeinis ordre fullt ut.” (Verdens Gang 23/2-89.) Arbeiderpartiets reaksjon var ynkelig: ”Dette går bare ikke an”, uttalte Gro Harlem Brundtland til Dagsrevyen. Alle andre politikere var tause.

I programmet ”Klart Svar” på TV-Norge 20/10-93 uttrykte informasjonssekretæren for moskeen i Urtegata i Oslo, Zahid Muktar, sin fulle støtte til attentatet mot forelegger William Nygård. Muktar støttet også drapsordren mot Rushdie. Brundtland-regjeringen var fremdeles taus.

Skal myndighetene fortsette med å logre for utlendingene som kommer til vårt land og stilltiende godta utbredelse av en kultur som de fleste har langt opp i drøvelen, eller skal vi si i fra i klar tekst at i Norge gjelder norske lover og normer, der brudd på disse vil føre til øyeblikkelig hjemsendelse? Svaret må bli et klart ja, men til det trengs en regjering med ryggrad og handlekraft.

Sendt 2.2.10 til:
”Alle” norske aviser. De norske politiske parti. Nasjonale aktivister.