Så vidt meg bekjent, har ikke politikerne i Tromsø ennå fattet et vedtak i bystyret om å tildele tomt til moské til byens muhammedanske befolkning. Før bestemmelsen blir tatt, er det viktig at politikerne setter seg inn i hva slags ”religion” islam er, når saken skal behandles.
Muslimene er den sterkest voksende gruppe av minoriteter i Norge. Islam er ikke en religion i vanlig forstand, men en totalitær, imperialistisk og politisk bevegelse som på sikt vil true vårt demokrati, freden, friheten og sikkerheten. En religion bør fremme fred og velstand for folket, ikke som i islam, oppfordre til krig (jihad) mot ”de vantro”. For hver moské som blir gitt grønt lys for i Norge, og Vest-Europa forøvrig, kommer muslimene et steg nærmere sitt store mål, verdensherredøme.
Jeg viser til et møte i Islamabad, Pakistan, i mai 1980 der islam offisielt erklærte Vesten krig med alle midler. Samtlige arabiske land var representert, og over 300 delegater deltok. Møtet blir også omtalt i boken til Gerhard Konzelmann, ”Den islamske utfordring”. I 2005 proklamerte en av lederne for ”Det islamske befrielsesparti”, Sheik Issam Amira at Norge er av de første landene på listen for en islamsk revolusjon. Befrielsespartiet sprer en ideologi som er lik Al-Qaidas (Aftp. 24.11.05).
Vi ser hvordan muslimske land fungerer i dag. Fanatisk undertrykkende regimer, styrt med jernhånd. Opposisjonelle som ypper til motstand, blir knallhardt slått ned på og bestialske straffe- og henrettingsmetoder blir praktisert, som; avkapping av lemmer og halshugging. I det afrikanske land Somalia hvor muslimene har makten i flere distrikt, er det foreslått at dødsstraff skulle idømmes borgerer som ikke opprettholdt fem bønner om dagen. I Saudi Arabia er det ikke lov for kristne å bygge kirker. Islam fornekter også religionsfrihet og menneskerettighetene. Islam godtar heller ikke menneskeskapte lover, kun Allahs lover. Kvinner har ikke samme rettigheter som menn, og en familiefar er pliktig til å drepe dersom sønn eller datter har konvertert til en annen religion.
Det er ikke uten grunn at Innvandrerpartiet ble stiftet i 2006. Hvorfor i all verden stifter utlendingene sitt eget parti her i Norge? Dette er jo mennesker som tilsynelatende har rømt fra hjemlandet p.g.a. politisk forfølging, men likevel er de ikke fornøyd med Norges styreform. De vil heller ha med seg på reisen til Vesten et undertrykkende og diskriminerende politiske system som de rømte fra, og innlemme det i vårt land. Grunnen er soleklar: Muslimene sitt langsiktige mål er verdensherredømme og å innføre sharialover i Norge.
I 1996 var det i Norge cirka 35.000 muslimer. I dag er det reelle tall trolig over 200.000. Hvis den årlige prosentuelle vekst som har vært typisk de siste 10 - 15 åra holder frem, vil det være muslimsk flertal i Norge i løpet av dette århundre. Det må i den sammenheng nevnes at i Oslo bystyre sitter det etter kommune- og fylkestingvalget i 2007, 11 fremmede representanter (les muslimske), pluss flere vararepresentanter. Trenden er lik i flere av de store norske byene. Når vi ser hvor fort denne minoriteten øker, vil det etter hvert bli en smal sak å få innpass i kommunestyrer og senere Norges Storting. Den dagen det er muslimsk flertal på Stortinget, kan Den Norske Grunnlov avskaffas og erstattes med sharialover. Endring av Grunnloven kan legges frem for ett Storting, og vedtas av det neste.
Moské i Tromsø 080310
Sendt 8.3.10 til: Avisene Nordlys og Bladet Tromsø. Og nasjonale aktivister.
På trykk i avisa Nordlys 10.3.10.
onsdag 10. mars 2010
mandag 1. februar 2010
Ytringsfrihet eller undertrykking?
I disse dager pågår det en rettssak i Nederland mot den nederlandske menneskerettighetsforkjemperen og politikeren Geert Wilders. Wilders er tiltalt for å ha uttrykt at den fremmedkulturelle innvandring til Nederland må stoppes, for å ha produsert en kortfilm om islam, Fitna, samt påpekt det faktum at islam kan sammenlignes med nazismen som politisk ideologi.
På nyåret ble den danske tegner Kurt Westergaard forsøkt drept i sitt hjem av en muslim fra Somalia. Bakgrunnen var tegningene som Westergaard tegnet av ”profeten” Muhammed i 2005. Mange vil nok huske karikaturstriden året etter da avisen Magazinet her hjemme trykket en faksimile av de omstridte tegningene. Muslimer i både inn- og utland gikk berserk, og redaktør Vebjørn Selbekk i Magazinet var i en periode det man kan beskrive som fritt vilt. Kritiske røster hevdet i etterkant at Den norske regjering langt på vei ble tvunget i kne av muslimene for at den skulle komme med en offisiell unnskyldning.
Det som burde få folk flest til å reagere, er ikke nødvendigvis muslimenes reaksjoner p.g.a. noen tegninger, men vår egen regjerings unnfallenhet når det stormer som verst rundt nordmenn som benytter seg av sin menneskerett - ytringsfriheten. Det er flere eksempler på at norske myndigheter ikke har ryggrad til å ta ubetinget avstand fra islamsk intoleranse, som f.eks. under karikaturstriden i 2006 da statsminister Jens Stoltenberg uttalte at Selbekk var indirekte skyld i at Den norske ambassade i Damaskus ble brent.
Salman Rushdies bok ”Sataniske vers” som kom ut i 1988, førte til store protester blant muslimer over hele verden, og 14. februar 1989 utstedte Irans åndelige leder ayatollah Khomeini en dødsdom (fatwa) over Rushdie og alle involverte i utgivelsen av boken. I Oslo gikk 3500 pakistanere i protestmarsj under parolen: ”Kill the Satan - drep Salman Rushdie!”. Dødsdommen over Rushdie er senere gang på gang gjentatt, selv om mannen har beklaget og erklært seg som muslim.
Arbeiderpartirepresentanten i Skedsmo kommunestyre, Sayed Bukhari, sa også at Rushdie selvsagt måtte drepes: ”Muslimsk lov krever en slik straff. Enhver muslim må være villig til å drepe forfatteren om han har anledning. Jeg støtter Khomeinis ordre fullt ut.” (Verdens Gang 23/2-89.) Arbeiderpartiets reaksjon var ynkelig: ”Dette går bare ikke an”, uttalte Gro Harlem Brundtland til Dagsrevyen. Alle andre politikere var tause.
I programmet ”Klart Svar” på TV-Norge 20/10-93 uttrykte informasjonssekretæren for moskeen i Urtegata i Oslo, Zahid Muktar, sin fulle støtte til attentatet mot forelegger William Nygård. Muktar støttet også drapsordren mot Rushdie. Brundtland-regjeringen var fremdeles taus.
Skal myndighetene fortsette med å logre for utlendingene som kommer til vårt land og stilltiende godta utbredelse av en kultur som de fleste har langt opp i drøvelen, eller skal vi si i fra i klar tekst at i Norge gjelder norske lover og normer, der brudd på disse vil føre til øyeblikkelig hjemsendelse? Svaret må bli et klart ja, men til det trengs en regjering med ryggrad og handlekraft.
Sendt 2.2.10 til:
”Alle” norske aviser. De norske politiske parti. Nasjonale aktivister.
På nyåret ble den danske tegner Kurt Westergaard forsøkt drept i sitt hjem av en muslim fra Somalia. Bakgrunnen var tegningene som Westergaard tegnet av ”profeten” Muhammed i 2005. Mange vil nok huske karikaturstriden året etter da avisen Magazinet her hjemme trykket en faksimile av de omstridte tegningene. Muslimer i både inn- og utland gikk berserk, og redaktør Vebjørn Selbekk i Magazinet var i en periode det man kan beskrive som fritt vilt. Kritiske røster hevdet i etterkant at Den norske regjering langt på vei ble tvunget i kne av muslimene for at den skulle komme med en offisiell unnskyldning.
Det som burde få folk flest til å reagere, er ikke nødvendigvis muslimenes reaksjoner p.g.a. noen tegninger, men vår egen regjerings unnfallenhet når det stormer som verst rundt nordmenn som benytter seg av sin menneskerett - ytringsfriheten. Det er flere eksempler på at norske myndigheter ikke har ryggrad til å ta ubetinget avstand fra islamsk intoleranse, som f.eks. under karikaturstriden i 2006 da statsminister Jens Stoltenberg uttalte at Selbekk var indirekte skyld i at Den norske ambassade i Damaskus ble brent.
Salman Rushdies bok ”Sataniske vers” som kom ut i 1988, førte til store protester blant muslimer over hele verden, og 14. februar 1989 utstedte Irans åndelige leder ayatollah Khomeini en dødsdom (fatwa) over Rushdie og alle involverte i utgivelsen av boken. I Oslo gikk 3500 pakistanere i protestmarsj under parolen: ”Kill the Satan - drep Salman Rushdie!”. Dødsdommen over Rushdie er senere gang på gang gjentatt, selv om mannen har beklaget og erklært seg som muslim.
Arbeiderpartirepresentanten i Skedsmo kommunestyre, Sayed Bukhari, sa også at Rushdie selvsagt måtte drepes: ”Muslimsk lov krever en slik straff. Enhver muslim må være villig til å drepe forfatteren om han har anledning. Jeg støtter Khomeinis ordre fullt ut.” (Verdens Gang 23/2-89.) Arbeiderpartiets reaksjon var ynkelig: ”Dette går bare ikke an”, uttalte Gro Harlem Brundtland til Dagsrevyen. Alle andre politikere var tause.
I programmet ”Klart Svar” på TV-Norge 20/10-93 uttrykte informasjonssekretæren for moskeen i Urtegata i Oslo, Zahid Muktar, sin fulle støtte til attentatet mot forelegger William Nygård. Muktar støttet også drapsordren mot Rushdie. Brundtland-regjeringen var fremdeles taus.
Skal myndighetene fortsette med å logre for utlendingene som kommer til vårt land og stilltiende godta utbredelse av en kultur som de fleste har langt opp i drøvelen, eller skal vi si i fra i klar tekst at i Norge gjelder norske lover og normer, der brudd på disse vil føre til øyeblikkelig hjemsendelse? Svaret må bli et klart ja, men til det trengs en regjering med ryggrad og handlekraft.
Sendt 2.2.10 til:
”Alle” norske aviser. De norske politiske parti. Nasjonale aktivister.
tirsdag 8. desember 2009
FMIs uttalelse om ”Simon Fkadu-saka”
”Simon Fkadu-saka” i Florø har teke ei ny, men ikkje uventa vending. Denne gongen har Soknerådet i Kinn gått til det steg og gjort kyrkja om til ein politisk arena og ”innvilga” sokalla kyrkjeasyl til dei utviste asylsøkjarane Simon og Fkadu Thaye. Det må her påpeikast at ”kyrkjeasyl” har inga forankring i norsk lovverk og er dermed ulovlig.
Bakgrunn
Då Simon og Fkadu Thaye frå Eritrea blei utviste frå Norge i august, hadde asylsøkjarane vore i landet i 18 månader. Far og son Thaye kom til Norge via Italia, der dei første gong hadde søkt om politisk asyl. Slik FMI kjenner saka gjennom media, har asylsøknadane i Norge vore til behandling i alle instansar. Først Utlendingsdirektoratet (UDI), og sidan Utlendingsnemda (UNE). Ein skulle då tru at UDI og UNE har hatt god nok tid på seg til å behandle asylsøknadane, og med det ha teke ei rett avgjerd. Då Italia i tillegg er landet som asylsøkjarane først søkte asyl i, skal dei umiddelbart returnerast (1. landsprinsippet). Dette er i samsvar av Dublin-konvensjonen som Norge har skrive under på.
Forutan at Thaye og sonen vart sendt ut av Norge etter 1. landsprinsippet, er faren i tillegg utvist pga brot på utlendingslova. Han skal både ha gitt opp falsk identitet og usann asylhistorie. Fkadu Thaye skal mellom anna har fila fingrane for å unngå fingeravtrykk, og heller ikkje opplyst om at han hadde vore i andre land i Schengenområdet. Då er det klårt at han ikkje har lagt korta på bordet. Først då det vart mogeleg å ta fingeravtrykk, vedgjekk Thaye at han hadde vore i Italia. Dette i følge Bjørn Lyster og Terje Sjeggestad i UNE.
Lovbrot og menneskesmugling
Når asylsøkjarar har fått ei så grundig handsaming som familien Thaye, burde det ikkje vere nokon grunn til å starte eit hylekor som det vi ser i Florø, fordi asylsøkjarane ikkje stettar krav om politisk asyl. Når Utlendingsnemda ein sjeldan gong avslår ein søknad og krev utvisning og utsendelse, burde folk halde seg for gode til slikt, som også er misbruk av ålmenta sine midlar. Korleis kan lokale og sentrale styresmakter godta at støttegrupper/pressgrupper hentar tilbake utviste asylsøkjarar i strid med tidlegare fatta vedtak, etter først å ha vore gjennom ein kostbar og langvarig sakshandsaming? Skal det vere fritt fram for enkeltpersonar og pressgrupper ut i frå kjenslemessige grunnar å omgå lovverket når det passar? Ein skulle vidare tru at dette kjem under den lukrative geskjeften menneskesmugling som dei fleste land i Europa fører ein kamp mot?
Vi veit at tilstrøyminga av mindreårige asylsøkjarar aukar. 1374 ankom landet i 2008, mot 403 året førre. I tillegg var den største gruppa asylsøkjarar i fjor unge menn mellom 18 og 29 år. Dei fleste asylsøkjarane kom i frå Irak, Eritrea, Afghanistan, Somalia og Russland. Dette forklarer kanskje kvifor fire av fem familieinnvandrarar i 2008 var kvinner? Det er liten tvil at mindreårige blir brukt i eit politisk spel. Dette er ein kynisk måte å fremje vaksnes interesser på og eit overgrep mot mindreårige.
Undergraving av asylinstituttet
Engasjementet som har vakse fram i Florø for at asylsøkjarane skal få handsama saka på nytt er å undergrave asylinstituttet. Dei som har gått i bresjen for å få asylsøkjarane attende til kommunen, og i praktisk forstand henta dei i frå Italia, bør siktast og straffast. At ordførar i Flora kommune Bente Frøyen Steindal, leiar for pressgruppa Kåre Leif Hollevik og Ann Kristin Takle Winterthun medlem i Kinn sokneråd, opptrer på ein slik måte at dei bryt norsk lov, samt at dei oppfordrar eit heilt lokalsamfunn til det same, er ei hån mot folk si rettsoppfatning og eit tilbakesteg for den rettsstaten som stadig vert hevda at Norge er.
Asylordninga må avviklast
Asylordninga har sidean den vart sleppt laus i 1986 ført mange negative ting med seg, og vorte så grovt utnytta både av asylsøkjarar og asylobbyen, herunder profittørane, at asylordninga no må krevjast avvikla. Journalisten Arnt Folgerø, skriv i Aftenposten den 12.11.09 dette: ”Asylordningen er et humanistisk narrespill der veldedighetsindustrien og asylsøkerne er vinnerne, staten og skattebetalerne er taperne”. I artikkelen skriv han også om ein mindreårig som er plassert på ein barneheim av far sin som er profesjonell menneskesmuglar.
Ali-saka
Viser elles til den såkalla ”Ali-saken” (les nederst) som verserte i media frå 1995-98. Guten (Ali) vart henta frå kyrkjeasyl og sendt tilbake til Iran under stormande protestar frå støttespelarar. Ali kom etter utvisninga seinare tilbake til Norge som turist, han fortalte då at heile opplegget var bløff, og at det var dei norske støttegruppene og enkeltpersonane som dreiv fram saka, og som skapte dei verkelege problema for han.
Konklusjon
FMI ber Justisdepartementet og politikarane i Flora kommune om å ta avstand frå slike ulovlege handlingar, og at dei pålegg politiet å hente ut av kyrkja dei innsmugla asylsøkjarane og sende dei ut av Norge snarast. Dette burde i alle fall vere ei smal sak for eit departement som har ansvar for lov og rett i landet. Styresmaktene kan ikkje halde fram med å la asyllobbyen drive sjølvtekt i høve til lovleg fatta vedtak, og på det viset halde fram med å hindre at slike vedtak vert utførte. Når vi så ser at sentrale politikarar (ordførar i Flora) er med på å sabotere offentlege vedtak som vedkomande mislikar, så kan heller ikkje slike politikarar krevje at vedtak som dei sjølve er med på å fatte skal verte respekterte.
Det er på tide å statuere eksempel overfor asyllobbyen!
FMIs uttalelse Simonsaka 061209
--------------------------
Den store asylbløffen
Seyed Ali Kholgh Mozaffar fra Iran ble kjent da han som mindreårig gikk i kirkeasyl i Kristensamfunnet i Oslo. I ettertid har det kommet frem at han ble overtalt til å gå i kirkeasyl uten at det var fare for hans liv. Han ble brukt i et politisk spill, misbrukt av voksne mennesker som han stolte på og det ble av støttespillerne fortalt usanne historier som engasjerte sentrale politikere. Saken ble etter hvert så omfattende at den fikk Bondevik-regjeringen ned i ”knestående”.
Ali-saken begynte seinsommeren 1995 da han med sine foreldre kom til Norge som asylsøker. Foreldrene reiste snart fra Norge og etterlot gutten. Han søkte om politisk asyl, og konverterte til kristendommen, ble det sagt. Søknaden ble avslått og han ble fraktet ut første gang i juni 1996. Da var han 15 år gammel. Seyed Ali fikk ingen problemer da han kom tilbake til Iran. Han ble ikke forfulgt.
Vergen derimot, som han hadde fått oppnevnt i Norge, overtalte ham til å komme tilbake for å gå i kirkeasyl. Hans støttespillere fabrikkerte historier om at han bodde på gata i Iran og at han forsøkte å begå selvmord. Det stemmer ikke, sier han selv.
Ungdomstiden hans ble ødelagt. Han ble deprimert og fikk psykiske problemer på grunn av den lange tiden i kirkeasyl. Han hadde hatt det mye bedre i Iran enn å komme tilbake til Norge, og gir dermed norske myndigheter rett i avgjørelsen om avslag om politisk asyl som gjorde at han ble utvist første gangen.
Politiet hentet Seyed Ali med makt ut av kirkeasyl i mars 1998 og sendte ham ut av landet. Reaksjonene var massive. Det ble holdt demonstrasjoner og appeller av fremtredende politikere og den gang biskop Gunnar Stålsett i spissen.
Seyed Ali ble presset til å bli en slags politisk potet som alle ville ha en del av. Reaksjonene fra organisasjoner, politikere og media gjorde at saken fikk et slikt omfang at iranske myndigheter ble klar over ham. Da han ble fraktet ut av Norge andre gangen mener han selv at det var reell fare for ham i Iran. Pressen ble også brukt i det han kaller et spill, hevder han i dag.
Seyed Ali var 20 dager i Iran etter at han ble sendt ut i mars 1998. Han kom seg ut av landet etter å ha krysset grensen til Tyrkia. Deretter dro han til Tyskland. Mens dette skjedde fortsatte vergen i Norge å dikte opp historier som ble publisert i media. I følge vergen skal Seyed Ali ha ringt for å be om penger, samtidig som han skulle ha blitt arrestert. Dette var løgn, sier Seyed Ali.
Kilde: Dagbladet.no 29. juli 2004. http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/07/29/404109.html
Kirkene i Norge har de siste årene blitt et fristed for utlendinger som nekter å rette seg etter myndighetenes utvisningsvedtak. I de aller fleste tilfellene får kirkeasylantene bli i landet. Dette viser da at denne type lovløshet lønner seg.
På slutten av 1990-tallet ble det i Stortinget fremmet forslag om å avvikle praksisen med kirkeasyl. Forslag ble fremmet av stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Jørn L. Stang, Vidar Kleppe og Ulf Erik Knutsen (alle Fremskrittspartiet). Forslaget ble avvist av Stortinget.
Dagbladet 25. september 1998: Daværende justisminister Aud Inger Aure uttalte at bare utlendinger kan føle seg trygge i kirkeasyl – ikke nordmenn.
Aftenposten 7. desember 1998: To narkodømte pakistanere har gått i kirkeasyl i Bøler og Oppsal kirker for å unngå utvisning fra landet.
Sendt 7. og 8. desember 2009 til:
Justisdepartementet, Kommunestyrerepresentantane i Flora Kommune, Rådmann Terje Heggheim, Kinn Sokneråd, Sogn & Fjordane politidistrikt, media i Sogn & Fjordane og Kåre Leif Hollevik i støttegruppa for Simon og Fkadu Thaye.
Bakgrunn
Då Simon og Fkadu Thaye frå Eritrea blei utviste frå Norge i august, hadde asylsøkjarane vore i landet i 18 månader. Far og son Thaye kom til Norge via Italia, der dei første gong hadde søkt om politisk asyl. Slik FMI kjenner saka gjennom media, har asylsøknadane i Norge vore til behandling i alle instansar. Først Utlendingsdirektoratet (UDI), og sidan Utlendingsnemda (UNE). Ein skulle då tru at UDI og UNE har hatt god nok tid på seg til å behandle asylsøknadane, og med det ha teke ei rett avgjerd. Då Italia i tillegg er landet som asylsøkjarane først søkte asyl i, skal dei umiddelbart returnerast (1. landsprinsippet). Dette er i samsvar av Dublin-konvensjonen som Norge har skrive under på.
Forutan at Thaye og sonen vart sendt ut av Norge etter 1. landsprinsippet, er faren i tillegg utvist pga brot på utlendingslova. Han skal både ha gitt opp falsk identitet og usann asylhistorie. Fkadu Thaye skal mellom anna har fila fingrane for å unngå fingeravtrykk, og heller ikkje opplyst om at han hadde vore i andre land i Schengenområdet. Då er det klårt at han ikkje har lagt korta på bordet. Først då det vart mogeleg å ta fingeravtrykk, vedgjekk Thaye at han hadde vore i Italia. Dette i følge Bjørn Lyster og Terje Sjeggestad i UNE.
Lovbrot og menneskesmugling
Når asylsøkjarar har fått ei så grundig handsaming som familien Thaye, burde det ikkje vere nokon grunn til å starte eit hylekor som det vi ser i Florø, fordi asylsøkjarane ikkje stettar krav om politisk asyl. Når Utlendingsnemda ein sjeldan gong avslår ein søknad og krev utvisning og utsendelse, burde folk halde seg for gode til slikt, som også er misbruk av ålmenta sine midlar. Korleis kan lokale og sentrale styresmakter godta at støttegrupper/pressgrupper hentar tilbake utviste asylsøkjarar i strid med tidlegare fatta vedtak, etter først å ha vore gjennom ein kostbar og langvarig sakshandsaming? Skal det vere fritt fram for enkeltpersonar og pressgrupper ut i frå kjenslemessige grunnar å omgå lovverket når det passar? Ein skulle vidare tru at dette kjem under den lukrative geskjeften menneskesmugling som dei fleste land i Europa fører ein kamp mot?
Vi veit at tilstrøyminga av mindreårige asylsøkjarar aukar. 1374 ankom landet i 2008, mot 403 året førre. I tillegg var den største gruppa asylsøkjarar i fjor unge menn mellom 18 og 29 år. Dei fleste asylsøkjarane kom i frå Irak, Eritrea, Afghanistan, Somalia og Russland. Dette forklarer kanskje kvifor fire av fem familieinnvandrarar i 2008 var kvinner? Det er liten tvil at mindreårige blir brukt i eit politisk spel. Dette er ein kynisk måte å fremje vaksnes interesser på og eit overgrep mot mindreårige.
Undergraving av asylinstituttet
Engasjementet som har vakse fram i Florø for at asylsøkjarane skal få handsama saka på nytt er å undergrave asylinstituttet. Dei som har gått i bresjen for å få asylsøkjarane attende til kommunen, og i praktisk forstand henta dei i frå Italia, bør siktast og straffast. At ordførar i Flora kommune Bente Frøyen Steindal, leiar for pressgruppa Kåre Leif Hollevik og Ann Kristin Takle Winterthun medlem i Kinn sokneråd, opptrer på ein slik måte at dei bryt norsk lov, samt at dei oppfordrar eit heilt lokalsamfunn til det same, er ei hån mot folk si rettsoppfatning og eit tilbakesteg for den rettsstaten som stadig vert hevda at Norge er.
Asylordninga må avviklast
Asylordninga har sidean den vart sleppt laus i 1986 ført mange negative ting med seg, og vorte så grovt utnytta både av asylsøkjarar og asylobbyen, herunder profittørane, at asylordninga no må krevjast avvikla. Journalisten Arnt Folgerø, skriv i Aftenposten den 12.11.09 dette: ”Asylordningen er et humanistisk narrespill der veldedighetsindustrien og asylsøkerne er vinnerne, staten og skattebetalerne er taperne”. I artikkelen skriv han også om ein mindreårig som er plassert på ein barneheim av far sin som er profesjonell menneskesmuglar.
Ali-saka
Viser elles til den såkalla ”Ali-saken” (les nederst) som verserte i media frå 1995-98. Guten (Ali) vart henta frå kyrkjeasyl og sendt tilbake til Iran under stormande protestar frå støttespelarar. Ali kom etter utvisninga seinare tilbake til Norge som turist, han fortalte då at heile opplegget var bløff, og at det var dei norske støttegruppene og enkeltpersonane som dreiv fram saka, og som skapte dei verkelege problema for han.
Konklusjon
FMI ber Justisdepartementet og politikarane i Flora kommune om å ta avstand frå slike ulovlege handlingar, og at dei pålegg politiet å hente ut av kyrkja dei innsmugla asylsøkjarane og sende dei ut av Norge snarast. Dette burde i alle fall vere ei smal sak for eit departement som har ansvar for lov og rett i landet. Styresmaktene kan ikkje halde fram med å la asyllobbyen drive sjølvtekt i høve til lovleg fatta vedtak, og på det viset halde fram med å hindre at slike vedtak vert utførte. Når vi så ser at sentrale politikarar (ordførar i Flora) er med på å sabotere offentlege vedtak som vedkomande mislikar, så kan heller ikkje slike politikarar krevje at vedtak som dei sjølve er med på å fatte skal verte respekterte.
Det er på tide å statuere eksempel overfor asyllobbyen!
FMIs uttalelse Simonsaka 061209
--------------------------
Den store asylbløffen
Seyed Ali Kholgh Mozaffar fra Iran ble kjent da han som mindreårig gikk i kirkeasyl i Kristensamfunnet i Oslo. I ettertid har det kommet frem at han ble overtalt til å gå i kirkeasyl uten at det var fare for hans liv. Han ble brukt i et politisk spill, misbrukt av voksne mennesker som han stolte på og det ble av støttespillerne fortalt usanne historier som engasjerte sentrale politikere. Saken ble etter hvert så omfattende at den fikk Bondevik-regjeringen ned i ”knestående”.
Ali-saken begynte seinsommeren 1995 da han med sine foreldre kom til Norge som asylsøker. Foreldrene reiste snart fra Norge og etterlot gutten. Han søkte om politisk asyl, og konverterte til kristendommen, ble det sagt. Søknaden ble avslått og han ble fraktet ut første gang i juni 1996. Da var han 15 år gammel. Seyed Ali fikk ingen problemer da han kom tilbake til Iran. Han ble ikke forfulgt.
Vergen derimot, som han hadde fått oppnevnt i Norge, overtalte ham til å komme tilbake for å gå i kirkeasyl. Hans støttespillere fabrikkerte historier om at han bodde på gata i Iran og at han forsøkte å begå selvmord. Det stemmer ikke, sier han selv.
Ungdomstiden hans ble ødelagt. Han ble deprimert og fikk psykiske problemer på grunn av den lange tiden i kirkeasyl. Han hadde hatt det mye bedre i Iran enn å komme tilbake til Norge, og gir dermed norske myndigheter rett i avgjørelsen om avslag om politisk asyl som gjorde at han ble utvist første gangen.
Politiet hentet Seyed Ali med makt ut av kirkeasyl i mars 1998 og sendte ham ut av landet. Reaksjonene var massive. Det ble holdt demonstrasjoner og appeller av fremtredende politikere og den gang biskop Gunnar Stålsett i spissen.
Seyed Ali ble presset til å bli en slags politisk potet som alle ville ha en del av. Reaksjonene fra organisasjoner, politikere og media gjorde at saken fikk et slikt omfang at iranske myndigheter ble klar over ham. Da han ble fraktet ut av Norge andre gangen mener han selv at det var reell fare for ham i Iran. Pressen ble også brukt i det han kaller et spill, hevder han i dag.
Seyed Ali var 20 dager i Iran etter at han ble sendt ut i mars 1998. Han kom seg ut av landet etter å ha krysset grensen til Tyrkia. Deretter dro han til Tyskland. Mens dette skjedde fortsatte vergen i Norge å dikte opp historier som ble publisert i media. I følge vergen skal Seyed Ali ha ringt for å be om penger, samtidig som han skulle ha blitt arrestert. Dette var løgn, sier Seyed Ali.
Kilde: Dagbladet.no 29. juli 2004. http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/07/29/404109.html
Kirkene i Norge har de siste årene blitt et fristed for utlendinger som nekter å rette seg etter myndighetenes utvisningsvedtak. I de aller fleste tilfellene får kirkeasylantene bli i landet. Dette viser da at denne type lovløshet lønner seg.
På slutten av 1990-tallet ble det i Stortinget fremmet forslag om å avvikle praksisen med kirkeasyl. Forslag ble fremmet av stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Jørn L. Stang, Vidar Kleppe og Ulf Erik Knutsen (alle Fremskrittspartiet). Forslaget ble avvist av Stortinget.
Dagbladet 25. september 1998: Daværende justisminister Aud Inger Aure uttalte at bare utlendinger kan føle seg trygge i kirkeasyl – ikke nordmenn.
Aftenposten 7. desember 1998: To narkodømte pakistanere har gått i kirkeasyl i Bøler og Oppsal kirker for å unngå utvisning fra landet.
Sendt 7. og 8. desember 2009 til:
Justisdepartementet, Kommunestyrerepresentantane i Flora Kommune, Rådmann Terje Heggheim, Kinn Sokneråd, Sogn & Fjordane politidistrikt, media i Sogn & Fjordane og Kåre Leif Hollevik i støttegruppa for Simon og Fkadu Thaye.
søndag 25. oktober 2009
Utvisning eller uttransportering?
NRK melder 18. oktober at 1934 personer hittil i år er utvist fra Norge. Dette skal i følge UDI være en økning på 30 prosent sammenlignet med samme tidsrom i 2008. Av disse er 1095 utlendinger utvist for brudd på utlendingsloven, og er en økning på 53 prosent. 839 utlendinger er utvist for kriminalitet og brudd på straffeloven, en økning på 7 prosent. 40 prosent av de utviste snyltegjestene er asylsøkere, og mange har tidligere søkt asyl i et annet europeisk land.
I utgangspunktet er dette en positiv utvikling for oss som arbeider for at innvandringsstoppen som ble vedtatt av Stortinget i 1975 skal håndheves og ikke gjøres illusorisk ved et mangfold av dispensasjoner. Likevel er det ikke nok å håndheve denne. Det må fra politisk hold utarbeides en omfattende repatrieringsplan som iverksettes for å sende tilbake hundretusenvis av ”asylinnvandrere” som har kommet til Norge etter 1975. Asylsøkere som ankommer vårt land, bør bare gis oppholdstillatelse dersom Norge er det første land på fluktveien hvor de kunne få asyl.
Men tilbake til nyhetsmeldingen på NRK. 1934 utlendinger er som nevnt så langt i år utvist. Men dette kan feiltolkes. Mange lever i villfarelsen at begrepet ”utvist” er det samme som ”uttransportert”. Dette er feil. En utvist person kan anke til Utlendingsnemnda, og på den måte trenere saken i det ”uendelige”. Slikt er snadder for advokatene. De eier jo som kjent ikke moral, og tjener seg styrtrike på virksomheten. I følge UDI var det i 2006 kanskje så mange som 30 000 utviste utlendinger i landet ulovlig.
Hvis vår norske kultur og vår norske identitet skal bevares for fremtidige generasjoner, må de som villeder opinionen avvises ved fremtidige valg.
Utvisning eller 231009
Sendt 23.10.09 til:
”Alle” norske aviser. De norske politiske parti. Nasjonale aktivister.
I utgangspunktet er dette en positiv utvikling for oss som arbeider for at innvandringsstoppen som ble vedtatt av Stortinget i 1975 skal håndheves og ikke gjøres illusorisk ved et mangfold av dispensasjoner. Likevel er det ikke nok å håndheve denne. Det må fra politisk hold utarbeides en omfattende repatrieringsplan som iverksettes for å sende tilbake hundretusenvis av ”asylinnvandrere” som har kommet til Norge etter 1975. Asylsøkere som ankommer vårt land, bør bare gis oppholdstillatelse dersom Norge er det første land på fluktveien hvor de kunne få asyl.
Men tilbake til nyhetsmeldingen på NRK. 1934 utlendinger er som nevnt så langt i år utvist. Men dette kan feiltolkes. Mange lever i villfarelsen at begrepet ”utvist” er det samme som ”uttransportert”. Dette er feil. En utvist person kan anke til Utlendingsnemnda, og på den måte trenere saken i det ”uendelige”. Slikt er snadder for advokatene. De eier jo som kjent ikke moral, og tjener seg styrtrike på virksomheten. I følge UDI var det i 2006 kanskje så mange som 30 000 utviste utlendinger i landet ulovlig.
Hvis vår norske kultur og vår norske identitet skal bevares for fremtidige generasjoner, må de som villeder opinionen avvises ved fremtidige valg.
Utvisning eller 231009
Sendt 23.10.09 til:
”Alle” norske aviser. De norske politiske parti. Nasjonale aktivister.
mandag 5. oktober 2009
Til leiing og medlemane i FMI!
Den 4. oktober 2009 er det 22 år sidan Folkerørsla mot innvandring, FMI, vart skipa i Haugesund. På same tid hadde Raude krossen (Norges bokstaveleg tala røde Kors) landsmøte også i Haugesund. Dronning Sonja var der tilstades og vart vald til vervet som Visepresident i organisasjonen (Røde Kors). Ho vart spurd om sitt syn på at innvandringsmotstandarar hadde skipa sin organisasjon på same tid. Ho meinte dette var trist, men sa ho, de er jo ikke så mange. Odd Grann var generalsekretær i R.K., og vi minnest hans formulering i høve til masseinnvandringa som akkurat i dette året, 1987, verkeleg tok av. Hans ord var omlag slik: Det er et kompliment at så mange kommer og vil bo her hos oss, vi har plass, vi har råd og vi har hjerte og sinn til å ta i mot alle som vil komme hit. Sidan den gangen har Raude krossen sine tiggarar gått tomhendt frå mi dør. Og slik skal det også vere i framtida.
Gratulerer med dagen til dykk gode Nordmennene i FMI.
Helsing Norvald Aasen, Kvammen.
Gratulerer med dagen til dykk gode Nordmennene i FMI.
Helsing Norvald Aasen, Kvammen.
tirsdag 18. august 2009
Oppfordring til Stortingsvalget
Stortingsvalget 2009 nærmer seg. Det kan da være passende å komme med en oppfordring til Det norske folk om å stemme inn på Stortinget politikere som ønsker at vårt land fortsatt skal være nordmenns fedreland også etter 2050. Slik situasjonen er i dag, vil vår etniske befolkning bli en minoritet en gang i siste halvdel av dette århundre. Dette hvis den massive innvandring av mennesker fra uforenlige kulturer fortsetter, med samme årlige prosentvise vekst, samt tilhørende familiegjenforening og det store antall barnefødsler.
Det blir aldri poengtert ofte nok: Dagens innvandringspolitikk er i strid med Grunnloven, menneskerettighetene og folkeflertallets syn. De fleste sentrale politikere, fra Trygve Bratteli sin første Regjering i 1971 og fram til Jens Stoltenberg sin i dag, har gjort seg skyldig i landssvik og bør straffes etter Straffelovens paragraf 83. Dette vil ikke bli mulig å få gjennomført før Norge får på plass en regjering som er interessert i å ta vare på Det norske folk og landets norske og kristne kulturarv, i stedet for statsråder som kun er opptatt av personlig karriere, i og utenfor Norge.
Ved Stortingsvalg har man mulighet til å stryke politikere som står oppført på stemmeseddelen. Derimot ble muligheten fjernet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg fra og med valget i 2003. Derfor er det viktig at folk flest på valgdagen 14. september, stryker politikere som man har mistanke om ikke vil fremme Det norske folks interesser.
Oppfordring-Valg 09 170809
Sendt 18.8.09 til:
”Alle” norske aviser. Nasjonale aktivister.
Det blir aldri poengtert ofte nok: Dagens innvandringspolitikk er i strid med Grunnloven, menneskerettighetene og folkeflertallets syn. De fleste sentrale politikere, fra Trygve Bratteli sin første Regjering i 1971 og fram til Jens Stoltenberg sin i dag, har gjort seg skyldig i landssvik og bør straffes etter Straffelovens paragraf 83. Dette vil ikke bli mulig å få gjennomført før Norge får på plass en regjering som er interessert i å ta vare på Det norske folk og landets norske og kristne kulturarv, i stedet for statsråder som kun er opptatt av personlig karriere, i og utenfor Norge.
Ved Stortingsvalg har man mulighet til å stryke politikere som står oppført på stemmeseddelen. Derimot ble muligheten fjernet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg fra og med valget i 2003. Derfor er det viktig at folk flest på valgdagen 14. september, stryker politikere som man har mistanke om ikke vil fremme Det norske folks interesser.
Oppfordring-Valg 09 170809
Sendt 18.8.09 til:
”Alle” norske aviser. Nasjonale aktivister.
torsdag 28. mai 2009
Eit islamsk Europa
På nettstaden YouTube er der publisert ein film som viser den muslimske befolkningsutviklinga i vår verdsdel. Filmen viser islamiseringa av Europa usminka og bør vere eit varsku om kva vi har i vente om ikkje politikarane set ned foten og innfører ein reell innvandringsstogg.
Ifølge Forente Nasjonar (FN) treng kvar kvinne å føde 2.1 born for å oppretthalde folketalet. Norske kvinner føder i gjennomsnitt mellom 1,7 og 1,8 born. I Europa som heilheit er tallet 1.4. Historisk sett er det slik at dersom antall born per kvinne er under 1.9, vil befolkninga aldri kunne auke. Er talet under 1.3 er utviklinga umogeleg å snu og eit folk vil derfor gå til grunne.
Masseinnvandringa av muslimar har nærast eksplodert dei siste 20 åra. 90 % av innvandrarane som har kome frå land utanfor Europa sidan 1990, er muslimar. I Frankrike er 30 % av befolkninga under 20 år, muslimar. Og innan 2050 vil dei dér vere i fleirtal. I Storbritannia har antall muslimar vakse frå 82 000 til 2 500 000 sidan 1980. Det står ikkje betre til i Nederland og Belgia, då 50 % av alle nyfødde born er muslimar. Og muslimane vil dér bli i fleirtal om 15 år. Belgiske styresmakter har rekna ut at i 2025 vil 1 av 3 born i Europa bli født av muslimske foreldre. Denne form for matematikk er såre enkel og talas tale fortel alvoret i situasjonen.
Her heime er også muslimane den sterkast veksande gruppa av minoritetar. I 1996 var her 35.000 muslimer, i dag er talet truleg over 200.000. Hausten 2007 var 65 % av dei innskrevne 6-åringane i Oslos skular framandkulturelle. På 48 av 138 grunnskular i hovedstaden er minoritetselevar i fleirtal (april 2008). I tillegg er delen av framandkulturelle elevar i mange av skulane på nærare 95 %. Hovedsakelig med islamsk bakgrunn. Hvis den årlege prosentuelle vekst som har vore typisk dei siste 10 - 15 åra med islamsk innvandring, held fram, og med tilhøyrande familiegjenforening og store barnefødslar, vil muslimane i Norge vere ein majoritet i dette århundret.
Dagens politikarar har ikkje gjort noko for å stogge utviklinga. Tvert imot, dei har stimulert og motivert den muslimske masseinnvandringa til Norge, trass i at dei veit muslimane har verdsherredøme som overordna mål. Skal Vesten overleve kulturelt, religiøst, og med vår historie og egenart, så må dei som villeier opinionen avvisast. Viss ikkje vil vår vestlige sivilisasjon og nasjonane gå til grunne!
Eit islamsk Europa 180509
Sendt 26.5.09 til:
”Alle” norske aviser. De norske politiske parti. Nasjonale aktivister.
Ifølge Forente Nasjonar (FN) treng kvar kvinne å føde 2.1 born for å oppretthalde folketalet. Norske kvinner føder i gjennomsnitt mellom 1,7 og 1,8 born. I Europa som heilheit er tallet 1.4. Historisk sett er det slik at dersom antall born per kvinne er under 1.9, vil befolkninga aldri kunne auke. Er talet under 1.3 er utviklinga umogeleg å snu og eit folk vil derfor gå til grunne.
Masseinnvandringa av muslimar har nærast eksplodert dei siste 20 åra. 90 % av innvandrarane som har kome frå land utanfor Europa sidan 1990, er muslimar. I Frankrike er 30 % av befolkninga under 20 år, muslimar. Og innan 2050 vil dei dér vere i fleirtal. I Storbritannia har antall muslimar vakse frå 82 000 til 2 500 000 sidan 1980. Det står ikkje betre til i Nederland og Belgia, då 50 % av alle nyfødde born er muslimar. Og muslimane vil dér bli i fleirtal om 15 år. Belgiske styresmakter har rekna ut at i 2025 vil 1 av 3 born i Europa bli født av muslimske foreldre. Denne form for matematikk er såre enkel og talas tale fortel alvoret i situasjonen.
Her heime er også muslimane den sterkast veksande gruppa av minoritetar. I 1996 var her 35.000 muslimer, i dag er talet truleg over 200.000. Hausten 2007 var 65 % av dei innskrevne 6-åringane i Oslos skular framandkulturelle. På 48 av 138 grunnskular i hovedstaden er minoritetselevar i fleirtal (april 2008). I tillegg er delen av framandkulturelle elevar i mange av skulane på nærare 95 %. Hovedsakelig med islamsk bakgrunn. Hvis den årlege prosentuelle vekst som har vore typisk dei siste 10 - 15 åra med islamsk innvandring, held fram, og med tilhøyrande familiegjenforening og store barnefødslar, vil muslimane i Norge vere ein majoritet i dette århundret.
Dagens politikarar har ikkje gjort noko for å stogge utviklinga. Tvert imot, dei har stimulert og motivert den muslimske masseinnvandringa til Norge, trass i at dei veit muslimane har verdsherredøme som overordna mål. Skal Vesten overleve kulturelt, religiøst, og med vår historie og egenart, så må dei som villeier opinionen avvisast. Viss ikkje vil vår vestlige sivilisasjon og nasjonane gå til grunne!
Eit islamsk Europa 180509
Sendt 26.5.09 til:
”Alle” norske aviser. De norske politiske parti. Nasjonale aktivister.
Abonner på:
Innlegg (Atom)